KrF-nestleder og fersk barneminister Kjell Ingolf Ropstad holdt opp et hjemmesnekret fritidskort under pressekonferansen der regjeringsplattformen ble presentert forrige uke. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse

Regjeringen lover støtte til alle barn slik at de kan delta på fritidsaktiviteter. Men først må det utredes, opplyser barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Vi ønsker å sikre alle barn en trygg oppvekst, og muligheten for å delta på en fritidsaktivitet er viktig for at barn skal være inkludert. Aktiviteter er viktig for barns utvikling, for at de skal få venner og oppleve mestring, sier Ropstad til NTB.

Han hadde sin første dag på jobb som barne- og familieminister onsdag, en knapp uke etter at han forhandlet Kristelig Folkeparti inn i regjering. På pressekonferansen på Gardermoen holdt han opp et hjemmesnekret fritidskort – i KrFs gule farge med rødt hjerte på – som symbol på et av partiets gjennomslag.

annonse

Regjeringen lover at alle barn mellom 6 og 18 år skal få et fritidskort som skal benyttes til å dekke deltakeravgift etter mønster fra en islandsk ordning, heter det i Granavolden-plattformen. Ordningen skal være ubyråkratisk og enkel, og kommunene skal kunne legge ekstra penger i potten, loves det.

Men så mye mer enn det vet heller ikke Ropstad. På spørsmål om hvor mye ordningen vil koste eller hvor mye penger hvert barn skal få, lyder svaret:

– Det skal utredes. Jeg tror det uansett vil være noe en kan fylle på gradvis, sier han.

Ropstad sier løsningen med fritidskort for barn mellom 6 og 18 år henger sammen med KrFs krav om økt barnetrygd. Partiet vant fram med en økning for barn mellom 0 og 6 år. De eldre barna skal altså få et fritidskort i stedet.

Kommunene kan plusse på

Han påpeker at mange kommuner har lignende ordninger rettet mot barn i lavinntektsfamilier. Dette kan samordnes med regjeringens løsning, mener han.

Men det er altså ikke bare de med lavest inntekt som skal nyte godt av ordningen.

annonse

– For ganske mange vanlige familier er det utfordrende å delta på aktiviteter, påpeker Ropstad.

– Jeg tror det kommer til å bli en populær ordning, sier han.

At temaet engasjerer, viser responsen på innlegget debattanten Kadra Yusuf la ut på Facebook, der hun kritiserer den høye prisen for å være med på barneidrett.

En undersøkelse DNB fikk utført i fjor, tyder på at barn deltar på færre aktiviteter enn tidligere. 27 prosent av barna i alderen 0–17 år deltar ikke i noen organisert fritidsaktivitet i løpet av en uke.

Tallene viser dessuten at dess høyere inntekt familien har, dess flere aktiviteter deltar barna på.

Kommer snart

Det er ikke klart når ordningen kommer på plass, men Ropstad håper det blir så snart som mulig, og påpeker at det kun er 2,5 år igjen av regjeringsperioden.

Ropstad åpner for å bruke av midler som regjeringen til nå har satt av til å gi fritidstilbud til barn i lavinntektsfamilier for å finansiere ordningen. Dessuten kan altså kommunene plusse på.

Han tror ikke hvert barn får et KrF-gult fritidskort i posten, men viser til den islandske modellen. Der kan barna fylle inn et skjema på nett om hvilken aktivitet de vil begynne på. Så overføres pengene til klubben eller foreningen som driver aktiviteten. Hvert barn får 3.500 kroner, ifølge Ropstad, som sier modellen på Island fungerer veldig godt.

Den ferske barneministeren kan foreløpig ikke svare på om det er meningen at summen norske barn får, skal dekke utgiftene til minst én aktivitet.

– Det kommer helt an på. Alpint vil jo være dyrere enn en sjakklubb, påpeker han.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.