Vi er mange som deltok i demonstrasjon, fakkeltog og solidaritetsmarkeringer etter det brutale og rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen. Å vise avsky for en så grusom handling, har ikke vært vanskelig for nordmenn flest. Faktisk ble Youngstorget pyntet med roser, solidaritet og kjærlige rop fra 40.000 nordmenn.
Så ble en 25 år gammel kvinne knivstukket på Kiwi. Men nå er det både stille og tomt…
I Benjamins begravelse, ble sangen A Song to benjamin presentert for de mange fremmøtte. Norsk-somaliske Noora Noor og Briskeby var blant annet de som sto bak denne flotte hyllesten.
Ti år etter dette ubarmhjertige drapet ble det igjen samlet 5000 mennesker som gikk i fakkeltog. Hvor daværende statsminister Jens Stoltenberg holdt tale.
Benjamin blir hedret med egen pris, der prisen går til de som aktivt jobber mot rasisme og diskriminering. Artister som avdøde Michael Jackson, rappere som Karpe Diem, og Nico og Vinz har hyllet Benjamin.
Er ikke dette flott? Det er ingen tvil om at det er slik vi ønsker å hedre våre avdøde som også mistet livet fordi noen andre hadde andre ideologier eller overbevisninger som krevde uskyldige liv. Det er ingenting galt med denne flott hyllesten, eller alle som fortsatt holder Benjamins minne i live. Problemer er ikke at han blir hyllet, men hvem som blir glemt i hyllesten mot urettferdige drap.
Og nå?
Nå nylig ble en 25 år gammel kvinne knivstukket mens hun sto i kø for å betale for noen varer. Det er provoserende hvor stille politikere og antirasistiske organisasjoner er. Ordet rasisme blir misbrukt ofte, og det er mange av oss lei av. Men slike organisasjoner har også andre agendaer enn å belyse rasisme og diskriminering. De kan bidra til synliggjøring av urettferdig behandling av minoriteter. Når det derimot gjelder majoriteten, er de stille.
Dette er det som kan kalles omvendt rasisme. Rasistene her er de som på liv og død må beskytte minoritetsbefolkningen, samtidig som de mistenkeliggjør alle som ikke tilhører en minoritet. Det er de lave forventningers rasisme, der fokuset er på å vise en type godhet fordi du innerst inne føler deg mer overlegen enn den du beskytter. Du vet best. De er stakkarsliggjort og må vernes om.
Gjerningsmannen her er muslim med et utbredt hat mot vesten. Spesielt har han et hat mot de han mener har det for godt. Norsk presse har vist særlig forsiktighet når det gjelder denne saken, og det er ikke første gang de trår forsiktig når gjerningsmannen har islamsk bakgrunn. Er det islam de beskytter, eller forsøker de å beskytte oss mot den brutale sannheten? Kanskje er det bare den Vestlige feigheten som viser sitt ansikt.
I desember ble to skandinaviske jenter mishandlet, deretter drept ved at halsen ble skåret over. I islamistisk stil, kan de vantro myrdes på den måten for det er akkurat slik du slakter dyr. Det har vært en liten demonstrasjon eller solidaritets markering, men majoriteten av muslimer i Norge er, ikke overraskende, stille.
Les også: Hallo, det har skjedd en alvorlig terrorhandling på Kiwi i Møllergata!
Drapene her er skjedd i islams navn, og troende muslimer burde være de første til å ta til gatene med roser, fakkeltog, og rop om at islam ikke er fredelig, men heller brutal, voldelig og fiendtlig. Hvis de ikke er villige til det, burde de i det minste ta avstand fra de barbariske handlingene som stadig skjer i deres religions navn.
Hvordan har moskeene reagert, tror dere? Med stillhet. Om vi derimot hadde tegnet profeten Muhammed, hadde det vært flere tusen i europeiske gater for å forsvare deres profet. Lovlig eller ulovlig. Når det gjelder Muhammed, er det ingen nåde å se.
Spørsmålet blir trolig hengende i lufta uten å noen gang blir besvart, men jeg spør likevel. Er det bare muslimer som får være ofrene, og selv i situasjoner der de er gjerningspersonene?