Maren Ueland er nylig bisatt. De aller fleste – men ikke alle – nordmenn føler en dyp omsorg og sympati med familien som står alene med sorgen.
Men bisettelsen gir uansett en bismak. Bent Høie anbefaler i sin minnetale at vi skal lukke øynene for trusselen, og late som alt er som før. Han sa:
Vi må fortsette å klatre i fjellene og padle i elvene.
Vi må fortsette å dra fritt og fryktløst ut i verden.
Vi må fortsette å leve livet.
Slik Maren gjorde det.
Kjære Bent: Alt er ikke som før. Islamske terrorister drepte ikke unge norske mennesker da jeg vokste opp! Vi er vel omlag like gamle. Husker du ikke din trygge barndom?
Om minnetalen fra Marokkos ambassadør til Norge, Lamia Radi, skriver NTB:
– Hun åpnet sitt minneord med å lese et skriftsted fra Koranen der det heter at den som engasjerer seg i terrorisme, ikke har noe med islam å gjøre.
Men angående det aktuelle verset, 5.32, hva sier det egentlig? Dette verset brukes ustanselig av apologeter. Men det er basert på en løgn, og overlever på grunn av elendige journalister.
Generelt forholder jeg meg ikke til norske oversettelser av Koranen, da de er av svært lav kvalitet. Så jeg bryter et prinsipp her, hvis redaktøren tillater, og forholder meg til en anerkjent engelsk oversettelse.
5:32:
Because of that We ordained for the Children of Israel: that whoever kills a person—unless it is for murder or corruption on earth—it is as if he killed the whole of mankind; and whoever saves it, it is as if he saved the whole of mankind. Our messengers came to them with clarifications, but even after that, many of them continue to commit excesses in the land.
Altså: Dette er ikke en regel for muslimer, men en kommando til Israels barn om å ikke drepe «personer». Hva dette begrepet personer avgrenser er omstridt, men det omhandler ikke vantro. Kan hende er underkastede dhimmier beskyttet av denne regel.
Dhimmier er mennesker som er av «Bokens folk», dvs. i prinsippet jøder eller kristne, selv om også hinduer og buddhister ble behandlet etter samme regler. Disse kunne beholde sin religion, til en viss grad, hvis de aksepterte å betale en skatt kjent som jizya. Det var viktig i henhold til islamsk lov at denne skatten ble betalt og at de som betalte samtidig ble ydmyket. Dette er utfyllende beskrevet av f.eks. Andrew Bostom.
For øvrig skal det i rettferdighetens navn sies at lignende begrensninger finnes i bibelens ti bud, når det snakkes om «din neste» i bud 8, 9 og 10. I alle fall slik de var oppfattet av samtiden. Men Jesus opphevet dette skillet gjennom fortellingen om «den gode samaritan», som derfor står som en av de viktigste fortellingene fra Det nye testamentet, selv for en ateist som meg.
Dessuten: Man kan ifølge Koranens vers 5:32 fortsatt drepe folk hvis det er på grunn av mord eller «korrupsjon av landet». Siste ledd betyr i klartekst motstand mot, eller kritikk av, islam.
Men hvis dette ikke er nok, så kan late journalister bevege øyeeplet en millimeter, og lese neste vers i Koranen:
5:33
The punishment for those who fight God and His Messenger, and strive to spread corruption on earth, is that they be killed, or crucified, or have their hands and feet cut off on opposite sides, or be banished from the land. That is to disgrace them in this life; and in the Hereafter they will have a terrible punishment.
Motstand mot islam og hans budbringer (Muhammed) skal altså straffes med drap, korsfestelse, eller å få hender og føtter kuttet av på motsatt side. Eller utvisning av landet, for å ydmyke dem i dette livet, og påføre en forferdelig straff i det påfølgende liv etter døden.
Dette var altså minneordene den marokkanske ambassadør fokuserte på.