– Er det bare muslimer som har lov til å være ofre? spør Shurika Hansen i en kommentar på Resett. Men hvorfor har ikke alle som opplever samtiden en like sterk stemme? Hvis muslimer som gruppe er ofre, hvem er det som står klar med offerkniven?
Har Vesten fornedret muslimer? Eller har noen modige i Vesten bare påpekt at de fleste muslimske stater er ekstremt bakstreverske i forhold til våre demokratiske stater? Likevel er det i de fleste muslimske stater mange borgere som ønsker å flykte til et vestlig samfunn. Et samfunn flere av dem vil ta bakover i tid, gjøre mindre demokratisk. Det er så absurd at verden synes skjult bak et sarkastisk filter.
Islams metode ligner psykopatens taktikk: Skrike så andre blir redd, helst holder for ørene. Vi blir lei, går vekk. I relativt fredelige Vesten er vi redd for å si hva vi egentlig tenker om dem vi faktisk ser ned på der vi sitter og ser på Dagsrevyen.
Det har vært krig, bråk og middelalder-tilstander på skjermen i tiår, det har vært som å se på et historisk drama. Vi er kommet lengre. Men vi anerkjenner ikke det. Vi lytter til psykopatens stemme. «Forstår» galskapen. For vi hadde vært like ille, sier våre egne, uten å ha rot i annet enn en sosionombachelor fra universitet.
Vi kom jo forbi kristendommens mørkemenn for mange tiår siden. Men islam har blitt gitt andre spilleregler. De er så sterke i sin latterlige og firkantede tro, en som ikke engang gidder sparre mot Vesten nyvinninger, at vi bøyer nakken for islam. Allahu-dra til helvete! Vi kan bare gi opp Vesten hvis vi ikke tror på Vesten. Det er det beste vi har i verden. Ikke nødvendigvis perfekt av den grunn.
Men dypest sett tror vi ikke på oss selv. Islam har alt vi ikke klarer å holde fast i, i en postmoderne «tidsånd» der et flytende og udefinert «selv» er alt. De derimot, har sterke familiebånd, tilsynelatende dyp tro på en «guddom», og en global tanke om at islam er større enn nasjoner. Bare spør sjiaer og sunnier. Splittelsen er langt dypere enn den mellom katolikker og protestanter.
Skriveføre norske muslimer kan si så og si hva som helst i den offentlige debatten her på berget, slik bli B-kjendiser. Men om du som ex-muslim, med helt konkrete erfaringer som du sårbart deler, forteller hva du tror er sannheten om en stor del av islam, da slipper du ikke til i de store mediene. Det er grotesk at et moderne samfunn som Norge sensurerer egne stemmer. Har du lest HRS’ Jeanette i VG? Hvor ofte har du lest Shurika Hansens sterkeste kommentarer i MSM?
Jeg er så forbanna at jeg noen ganger ikke gidder. Men så skriver jeg litt igjen. Det handler om å ha et overordnet mål; vite hva små stikk gjør tilslutt. En demning brister ikke av et blyantstikk som dette. Derfor er jeg uendelig glad for Resett som står opp hver morgen og tror på at det finnes muligheter for å påvirke noe som virker fastlåst.
Islam er så 600-ish at det aldri burde ha kommet på moten. Vil du ha en hijab sammen med den sexy toppen? Den toppen som viser magen din? Vil du ha en burka med stiletthælene dine, skoene ingen ser. Det er så tydelig at islam ikke passer inn i Vesten. De må enten tilpasse seg oss som levde her før dem, eller ta over. Jeg venter i spenning på en sterk, tallrik og aktiv, moderat muslimsk retning som tar virkelig og vedvarende daglig avstand fra det verste som er skjedd i Allahs navn.
Hvis vi er så overfladiske at vi trenger islam for å jorde oss i Vesten kan vi like godt kaste 1400 år på båten. Islam har ikke noe svar. Det pugges bønner, slik vi gjorde det for mange tiår siden på skolen, det pugges på et annet språk enn det mange muslimer forstår, slik man holdt den katolske kirken «levende» før reformasjonen.
Det som står i veien er det vestlige menneskets liberale og respektfulle tone overfor alt han egentlig forakter. Det gjør ham dobbelt stor. Særlig i andres tolerante og liberale øyne. Det er i den glansen vi tilsynelatende vil leve. For vi har en ustabil ryggrad, må stå i et skinn av hverandre for å tro at vi er viktige.
Åh! Vi er et lett offer, vi i Vesten, offer for en todimensjonal og patriarkalsk dikotomi som verden går inn i med smalnende skylapper. Vi synes så uendelig synd på mennesker som kan tro på noe så latterlig og toskete som islam. Vi «vet» jo at det ikke er sant, at de jo «må» komme på bedre tanker når de ser hvor bra det er her. Sant?
Hallo! Sosialister, nesten halvparten av Vesten, de er ateister. Men sosialister er i dag Vestens fremste forkjempere for den mest firkantede og aggressive religionen i verden. Det finnes ingen grunn til å ha respekt for religiøse mennesker – bare fordi de er religiøse. Du kan tro på hva du vil. Men det er en tro. Hold din tro nær hjertet. Gi den til andre, uten å kreve noe tilbake. Vit at det er en tro. Vær glad du har den, vær glad du ikke har den. Uansett: Ikke krev at andre skal tro det samme.
Du som kom til Vesten og tror at vi vil forandrer vår tro har dog tilsynelatende rett, foreløpig. Det er skremmende.