Anbefalingene om å droppe kjøtt får motbør fra flere hold.
Vi skal spise langt mindre kjøtt, ifølge rapporten EAT-Lancet-kommisjonen og Gunhild Stordalen lanserte i forrige uke.
De anbefaler 7 gram storfe eller lam, 7 gram svin og 29 gram fjørfekjøtt. Dette er langt mindre enn gjennomsnittsnordmannen spiser daglig.
Kraftfull kritikk
En som fremmer en kraftfull kritikk av rapporten er forstkandidat og bonde Olav Sjølie i Nationen. Her påviser han at dyr er en del av et kretsløp, hvor summen av det som slippes ut ved de ulike stadier motsvares av det som ble tatt opp på i starten ved vekst og fotosyntese. Netto utslipp av klimagasser fra dyrene er derfor i det lange løp lik null, eller kanskje i noen tilfeller sågar negativt, skriver han.
Sjølie viser til at det har levd millioner av drøvtyggere på jorden i millioner av år.
«Hvis disse var årsak til global oppvarming, i en skala som fremstilles nå i media og politiske kretser, ville vi ikke hatt en levelig verden i dag. Etter amerikanske forskeres vurdering var metan-utslippet fra drøvtyggerne som levde i nåværende USA da den hvite mann kom, ca. 80 prosent av dagens. Det var neppe noen global oppvarming fra disse den gangen – og heller ikke i dag.Og slik må det jo nesten være. Det har levd millioner av drøvtyggere på jorden i millioner av år. Hvis disse var årsak til global oppvarming, i en skala som fremstilles nå i media og politiske kretser, ville vi ikke hatt en levelig verden i dag. Etter amerikanske forskeres vurdering var metan-utslippet fra drøvtyggerne som levde i nåværende USA da den hvite mann kom, ca. 80 prosent av dagens. Det var neppe noen global oppvarming fra disse den gangen – og heller ikke i dag.»
Vanskelig
I samme avis leverer også Erik Røed fra Hefra gårdsmat og matkultursenter en flengende kritikk.
«Det er vanskelig å tenke seg at menneskeheten skulle redusere kjøttkonsumet så radikalt som EAT-Lancet foreslår, uten å gire opp monokulturelt landbruk, hodeløs genmanipulering og et enda mer globalisert matdistribusjonssystem», skriver han.
Langt fra
Rapporten er også langt fra å løse sultproblemet. Rapporten gir en for svak beskrivelse og forklaring på dagens tilstand, mener NMBU-professor Ruth Haug.
Hun påpeker at 820 millioner mennesker i verden sulter allerede i dag, i en verden hvor det er mer enn nok mat til alle.
– Hva er årsaken til det? Dette gir ikke rapporten noe godt svar på, sier hun.