Illustrasjonsbilde. Foto: Pixabay/jplenio
annonse
annonse

Siden registreringene begynte i 1950, ble 2018 det første året uten kraftige tornadoer i USA, det vil si med vindstyrke 267 km pr. time eller over. Også det langsiktige bildet over de siste 70 år viser at det blir stadig færre kraftige tornadoer i USA.

Det mest tornadofattige året før 2018 var 2005, da det bare ble registrert en kraftig tornado. 1974 var det året da det var flest kraftige tornadoer i USA, fulgt av 1965 og 1957. Først på 4. plass kommer 2011, det største tornadoåret i inneværende hundreår.

På 1950-tallet var gjennomsnittet 13 kraftige tornadoer i USA årlig. Snittet falt etter hvert til ca. 5 pr. år. I 2015, 2016, og 2017 var det 2-3 stykker hvert år. Og i 2018 altså ingen. Siste fireårsperiode er den mest tornadofattige i USAs historie siden systematisk registrering startet i 1950.

annonse

Hvordan dekker norske medier denne utviklingen? Det korte svaret er at den blir ikke dekket i det hele tatt. Det vanlige er katastrofeoppslag av denne typen om tornadoenes herjinger. Isolert sett faller de lett inn i narrativet om menneskeskapte klimaendringer.

Dagbladet kunne i 2017 fortelle om tornadoer som livsfarlig trussel i kjølvannet av orkanen Irma, og viste til professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen, som ventet flere tornadoer etter Irma. I hele 2017 var det bare to kraftige tornadoer i hele USA.

– Betyr det at tornadoer nå er den største trusselen befolkningen i Florida står overfor, spør avisa.

annonse

– Ja, det kan man godt si, svarer Drange.

NRK har en egen tornadoside som synes å ha til hensikt å bygge opp under statskanalens generelle bilde av katastrofale, menneskeskapte klimaendringer. Her er ingen analyser, og ingenting som forteller leseren om den markante nedgangen i kraftige tornadoer.

Nesten enda verre er denne artikkelen fra 2014 i forskning.no, som regelrett forsøker å tilsløre hele utviklingen ved hjelp av klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk Institutt.

Ifølge klimaforskeren er det sannsynlig at tornadoene vil bli påvirket av klimaendringene, noe som «også kan få betydning for oss her i Norge». Men han må medgi at «vi har ikke så veldig mye data som underbygger dette ennå».

Først publisert på oljekrisa.no

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon