Illustrasjonsbilde. København pride i 2016. Foto: (Finn Frandsen/Polfoto via AP) DENMARK OUT

Jeg ville ikke gått i et Pridetog. Det er mange av oss.

Selv om deltakelsen i ulike Pridemarkeringer har vært voksende de siste årene, er det fortsatt slik at det store flertallet av oss av ulike årsaker ikke ville gått i toget. Jeg er en av dem.

For meg handler det om flere ting. Jeg er ikke noen homohater og synes for eksempel det er uproblematisk at homofile får gifte seg, så lenge trossamfunn selv får bestemme hvem de ønsker å vie.

Jeg mener også at diskriminering og hat på grunnlag av seksuell legning eller seksuelle preferanser er et samfunnsproblem.

Dette er det store flertallet også enige om. Likevel er det ikke så mange som går i Pride.

For min del er en av grunnene at toget fremstår som seksualisert, mange er nesten nakne og fremstiller seg selv erotisk. Dette er selvsagt helt uproblematisk, men jeg ville selv ikke følt meg bekvem i en slik sammenheng. Det bør være uproblematisk.

Men det dreier seg også om at homobevegelsen med Fri i spissen går inn for en politikk som i praksis truer med å bryte ned kjernefamilien. Et eksempel på det er iveren for å kunne inngå såkalte polyamorøse ekteskap, altså at flere enn to personer gifter seg.

Jeg er ikke sikker på om alle som går i Pridetog har fått med seg dette eller er klar over at de er med på å støtte en slik politikk. Men slike utvidelser av familiebegrepet kan i verste fall være samfunnsnedbrytende. Familien slik vi kjenner den er kanskje ikke perfekt, men har i flere tusen år vært den naturlige måten å organisere samfunnet på. Å endre disse strukturene, er et sosialt eksperiment vi ikke aner rekkeviddene av.

Det er også mye forskning som viser viktigheten av at barn vokser opp i trygge hjem.

Alt dette er noen av årsakene til at jeg ikke er bekvem med å gå i Pridetog.

Det er heller ikke mannen som trolig blir KrFs nye leder, Kjell Ingolf Ropstad.

Kommentator Håvard Nyhus i Vårt Land mener at Ropstad ikke kan si nei til å gå i et pridetog med private behov og preferanser som begrunnelse.  «Den luksusen har han ikke lenger», skriver han i en kommentar, som ble publisert torsdag. Ifølge Nyhus har man som statsråd en rekke seremonielle forpliktelser, som å møte Kongen i statsråd hver fredag. Dette er noe man ikke kan velge vekk.

Problemet er at det er en rekke årsaker til at mennesker av ulike årsaker ikke føler seg bekvemme i en slik sammenheng. Et Pride-tog kan heller ikke sammenliknes med et 17. mai-tog, som det forøvrig også bør være frivillig å delta i.

I et fritt samfunn må ikke mennesker tvinges til å innta meninger eller holdninger de ikke har. Heller ikke statsråder.