I saken om Eirik Jensen har rettskommentatorene i NRK og Aftenposten har sviktet helt. Uansett hva dommen blir er prosessen og måten den ble ført på en svinesti for Norges lange rettstradisjoner, et av Europas eldste rettssamfunn.
Man blir ikke korrupt av å pusse opp et bad med svart arbeid, om det ikke gis tydelige bevis for pengeoverføringer til tiltalte; en mengde SMSer gir ingen mening all den tid tiltalte ikke kan bevises å ha hatt innvirkning på tollere, grensekontroll eller Caps narkogjenger.
Det hele blir et konstruert mistankespinn fra ende til annen som vi veit at Spesialenheten har fått store summer av de overbetalte polititoppene til å etterforske i månedsvis, men fangsten var mager. Og endelig har vi det største av alle misforhold i norsk rettssikkerhet, at det gis strafferabatt til en medtiltalt som juger mest hensiktsmessig for aktoratet og politi-topper, hva gjør vitnet inhabilt og polititoppene til part i saken.
Det framtrer som en skuebrødsprosess der en politimann av gammel nasjonal standard skal rettsforfølges og straffes for å bane vei for den nye svenskimporterte politireformen 80% av norske politifolk nå nylig gikk imot.
Det er en til margen politisk prosess vi ser utfolde seg der det karrierelystne sjikt av ekstreme globalisivrere vil øke sin makt på bekostning av vår nasjons mest fortjente politimann av den gamle skolen, som praktiserte dialog som metode og viste seg naiv med sitt moralske engasjement for å forsøke å få forbrytere å bedre tanker.
Feigheten til NRKs og Aftenpostens rettskommentatorer var påtakelig etter de siste dager i retten der forsvaret reiv opp alt av indisier og indirekte bevis. Men kunne vi regnet med noe annet?
En fatal sak for norsk rettspleie fra ende til annen, at en så betent politiske skueprosess har fått passere uten seriøs mediekritikk opp mot det enorme prestisjenivå som POD har ladet Spesialenheten med.
Hvem tør lenger gå inn i gjengetterforskning med forebyggende sikte etter denne påtalen?