Rapporten har sett på konsekvensene av innføringen av den omdiskuterte fraværsgrensen på videregående skole i 2016. Funnene viser at fraværet er redusert med omtrent 20 prosent, eller 15 timer i året, for gjennomsnittseleven.
Andre trekk er at:
* Gruppene med høyest fravær er også de som reduserer fraværet sitt mest.
* Innvandrere reduserer fraværet sitt klart mest.
* Elever med høyt fravær og svakere karakterer fra ungdomsskolen, reduserer fraværet mer enn de med lavere fravær og bedre karakterer.
Les også: 22.000 skolebarn var borte i minst en måned i skoleåret i fjor
Reglene som ble innført i 2016, innebærer at syke elever er nødt til å skaffe legeerklæring for å få gyldig fravær.
Forskerne har også sett på hvilke negative konsekvenser endringene har hatt.
– Nær alle grupper har fått noe økt sannsynlighet for «ikke vurdert» (IV) i ett eller flere fag. Endringen i sannsynligheten for IV er størst for de gruppene som har høyt fravær i utgangspunktet, sa forsker Hege Gjefsen under presentasjonen av rapporten.
Samtidig er det jo også denne gruppen som har redusert fraværet sitt mest.
– Alle løper etter fraværsgrensen og prøver å redusere fraværet for å komme under den, og så er det noen som ikke klarer det, konkluderte Gjefsen.
Setter man de positive konsekvensene opp mot de negative, kan de illustreres slik, ifølge henne:
* Én elev i hver klasse går i gjennomsnitt opp med én karakter i norsk og matematikk.
* Én ekstra elev på hver videregående skole i landet får «ikke vurdert» i ett eller flere fag.
Les også: Stor nedgang i fraværet for de svakeste elevene
Rapporten som ble lagt fram fredag, er den andre Fafo har laget om temaet. Prosjektleder Jon Rogstad forteller at de har vært tettere på elevene denne gang, og intervjuet dem om hvordan de opplever fraværsgrensen.
– Vi ser at «småskulkerne» er tilbake på skolen, men det er snakk om tillit under press, sa Rogstad under presentasjonen.
Han trakk fram følgende sitat fra en elev i andreklasse på videregående:
«Jeg erkjenner at fraværsgrensen virker. Selv hadde jeg vært mer borte om det ikke var for den. Men den bør fjernes. Den ødelegger tilliten mellom skolen og elevene.»
Flere av elevene forteller også at de har vært på skolen selv om de var syke, og risikert å smitte andre.
– Læringsmiljøet kan også bli påvirket. Når umotiverte elever er mer på skolen, gjør det kanskje noe med læringsmiljøet, forklarte Rogstad.
Han fortalte også at praktiseringen av fraværsgrensen varierer veldig fra skole til skole, og at enkelte elever skaffer seg «carte blanche»-legeerklæringer som kan gi dem fritt fravær både fram og tilbake i tid.
– Flere gir også uttrykk for at de mener folk har sluttet på skolen på grunn av fraværsgrensen, sa Rogstad.
Les også: Flere gutter uten karakterer på videregående etter innføring av fraværsgrense
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) kommenterer funnene i rapporten slik:
– Fraværsgrensen har vært bra for alle elever, også for de mest utsatte elevene. Samtidig er jeg glad for at rapporten løfter fram utfordringene. Å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring er en av regjeringens viktigste prioriteringer.Skoler
Forskerne bak Fafo-rapporten har ikke snakket med elever som har sluttet på skolen.
– Disse elevene skulle vi gjerne ha hørt fra. Vi trenger å vite mer om årsakene til at de faller fra. Deres erfaringer er viktige for å utvikle gode og treffsikre tiltak, sier Sanner.
I den nye regjeringsplattformen har partiene blitt enige om at fravær grunnet obligatoriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen.