Politiet starter onsdag søk i Langvannet i forbindelse med letingen etter den savnede Anne-Elisabeth Hagen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse

Politiet etterforsker forsvinningssaken til Anne-Elisabeth Hagen bredt, og alternative teorier til bortføring er drap, frivillig forsvinning eller ulykke.

Anne-Elisabeth Falkevik Hagen har nå vært borte i tolv uker. Hun er kona til Tom Hagen, en av Norges rikeste personer. Politiets hovedteori er at hun har blitt bortført, men også andre muligheter holdes åpne.

– Vi jobber bredt og har foretatt en rekke etterforskningsskritt. Vi har hele tiden jobbet ut ifra at hun ble tatt fra hjemmet sitt, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt overfor Nettavisen.

annonse

Blant de alternative teoriene som politiet etterforsker er frivillig forsvinning, eller at det kan dreie seg om et drap eller en ulykke.

– Vi har erfart fra tidligere tilsvarende saker at folk frivillig ønsker å bli borte. Flere tilfeller av savnetsaker har endt opp som drap, og det kan også være en nyanse mellom en frivillig forsvinning og et drap. Hun kan ha blitt utsatt for en ulykke ett eller annet sted, sier Brøske.

– Kritisk punkt i saken

Torsdag denne uken ble det kjent at Hagen-familien har mottatt et nytt budskap fra dem som hevder å holde den 68 år gamle kvinnen fanget. Budskapet ble mottatt 16. januar, nøyaktig én uke etter at politiet gikk ut offentlig med saken.

Den nye kommunikasjonen markerer et kritisk punkt i saken, mener politioverbetjent Ivar Fahsing ved avdeling for etter- og videreutdanning på Politihøgskolen.

– Selv om man nå desperat måtte ønske å få fortgang i forhandlingene er det svært viktig å ikke bli for ivrig. Kort fortalt må målet være å forsøke å få mer informasjon om og av dem man snakker med uten å legge seg helt flat. Dette er krevende fordi det må balanseres mot det å heller ikke virke avvisende, sier Fahsing til NTB.

Gjennom bistandsadvokat Svein Holden bad familien om et tydelig tegn på at Hagen er i live. Så langt har det ikke kommet budskap om at hun verken er i live eller ikke. Det er også høyst uklart hvordan en eventuell overlevering av 68-åringen vil forløpe seg, dersom eventuelle forhandlinger mellom gjerningspersonene og politiet vil gi positive resultater.

annonse
annonse

– Det vanligste er nok at kidnappere går for en ikke kontrollert overlevering. Det vil derfor være viktig for dem å skape med mulig tid til å komme unna før gisselet finnes. Dette er svært krevende fordi ingen heller ønsker å betale uten å vite at gisselet er reddet ut, sier Fahsing, som tidligere jobbet som etterforsker i Kripos.

Fraråder betaling av løsepenger

Da Hagens ektemann kom hjem fra jobb 31. oktober, fant han flere ark med krav om penger. Gjerningspersonene skal ha krevd 9 millioner euro i løsepenger, utbetalt i kryptovalutaen monero, som er vanskelig å spore.

Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) er en medlemsorganisasjon som har som formål å forebygge kriminalitet mot næringslivet. I likhet med politiet fraråder NSR å gi etter for pengekrav i både denne typen saker og andre former for utpressing.

– Man vet likevel ikke utfallet, enten man betaler eller ikke. På generelt grunnlag er det vesentlig at man ikke betaler løsepenger, som et proaktivt tiltak. Gir man etter, skaper man grunnlag for en kriminalitet som kan få en økende tendens, sier NSR-sjef Jack Fischer Eriksen til NTB.

Fahsing på sin side tror ikke det er håp om en løsning som ikke involverer utbetaling av penger.

annonse

– Neppe, men man bør kunne komme i dialog om dette. Pengene er jo ikke det viktigste i slike situasjoner. Det er å få offeret ut i god behold på en kontrollert måte er slik jeg ser det uansett hovedmålet, sier han.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon