Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Liberalistiske ideer vokser fram:
Med liberale stater menes her de samfunn hvor personlig frihet er viktig og hvor demokratiet eller «samfunnskontrakten» sørger for at staten bruker lite makt for å få samfunnet til å fungere.

annonse

Liberalisme som ide oppsto i England på 1700-tallet med filosofene John Locke og Thomas Hobbes. Ideen var starten på opplysningstiden og reaksjon på kongen og religionens tilfeldige og brutale maktutøvelse. Locke mente at staten skulle være en frivillig kontrakt mellom selvstendige og frie individer og ledes av valgte representanter for disse. Individets frihet sto i sentrum. I tillegg kom Adam Smith med sin økonomiske liberalisme. At samfunnets beste oppnår man når økonomiske aktører konkurrerer med hverandre på et fritt marked. Han kalte dette «den usynlige hånd» som virket til alles beste.

Ideene reguleres og videreføres:

Liberalismen har vært den dominerende samfunnsmodellen innenfor Vesteuropa og USA fram til i dag. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har hatt den som forbilde i sine partiprogrammer. Kjennetegnene eller «samfunnskontrakten» i moderne tid har vært;
1 – Frie valg på representanter.
2 – Maktfordelingsprinsippet – lovgivende, utøvende og dømmende.
3 – Pressefrihet.
4 – Minst mulig offentlig inngrep i folks hverdag.
5 – Markedsøkonomi.
6 – Økonomisk vekst for alle.
7 – Eiendomsretten.
8 – Sekularisme, skille stat og religion.
9 – Likhet for loven.
10 – Ytringsfrihet.
11 – Livssynstolleranse.

Etter hvert ble det klart for flere at bl.a. økonomisk vekst og innflytelse ikke fungerte for alle. Folk organiserte motstand gjennom fagorganisering og partidannelser for høyere lønn og større innflytelse. Dermed oppsto det som ble kalt sosialliberalismen med framveksten av venstresiden og Arbeiderpartiet som det førende parti. Etter hvert har også overnevnte partier på høyresiden blitt betraktet som sosialliberale. I Norge ble de liberalistiske ideene opprettholdt og videreført av Arbeiderpartiet, men nå ønsket man å regulere bort ulempene gjennom lovverket. Det klarte man i stor grad. I tillegg innså nå arbeidsgiverne at økt velstand for alle gagnet økonomien. Bl.a. har økonomisk vekst for de fleste i de vestlige land ført til at de liberalistiske idene har hatt forholdsvis stor oppslutning i befolkningen fram til i dag

Nasjonen:

Nylig presenterte Henrik S. Werenskiold oss for statsviteren Jon J. Mearsheimer som har skrevet ny bok; The great Delucion, Liberal Dreams and International Realities. Han og den retningen han representerer mener nasjonen eller nasjonalismen er den viktigste kraft i internasjonal politikk. Derfor har de liberale globalistene fått problemer i flere av de geopolitiske konfliktene de har involvert seg i.

Den liberalistiske samfunnsmodellen er avhengig av en del felles grunnleggende verdier (se over) blant et flertall av innbyggerne for å fungere uten tvang. Dvs. at det er stor enighet om kjennetegnene som nevnt over slik at «samfunnskontrakten» holdes vedlike. Hvis ikke vil liberalismen slutte å fungere og noe mer autoritært vil komme isteden.
Den regulerte liberalismen har fungert godt så lenge velstanden økte og folk følte en felles meningsfull basis i nasjonen. Eller som den engelske filosofen og samfunnskritikeren Roger Scruton sa det: « Foruten økonomi er et lands tilstand avhengig av sosial tillit, en opplevelse av å høre sammen, og at vi vil støtte hverandre når det kniper. Sosial tillit kommer av felles språk, felles sedvaner, felles nabolag, instinktiv lovlydighet, samfunnsånd, felles prosedyrer for å løse tvister samt felles mulighet til å skifte ledere».

Truende skyer i horisonten:

I dag ser vi hvordan folkevandring mot vestlige land skaper splittelse innad i vesten. Innvandring spesielt fra dysfunksjonelle samfunn er med å undergrave den liberale staten. Sverige kan brukes som et skrekkeksempel. Av kjennetegnene over som foreløpig berøres er; Pkt. 3 Pressefriheten er bare delvis inntakt i dag fordi den undergraves ved at pressestøtten gis til media som er positiv til en liberal innvandringspolitikk og hvor det ikke orienteres om konsekvensene for nasjonalstaten av denne politikken. Pkt.6 Økonomisk vekst for alle eller opprettholdelse av levestandard vil ikke være mulig når færre og færre skal forsørge fler og fler. Pkt. 8 Sekularisme blir vanskelig å opprettholde med Islam som øker i omfang og krever innflytelse og særbehandling på religiøse premisser. Pkt. 9 Likhet for loven er allerede avskaffet i den tidligere liberalistiske stormakten England ved innføring av Sharialoven i deler av landet. Pkt. 10 Ytringsfriheten er svekket ved import av Islam. Både enkeltpersoner og institusjoner tørr ikke drive med religionskritikk eller satire som før. Salafist/jihadistmiljøene vokser seg store i Europa, spesielt i Sverige og Frankrike, og vil bli en økende trussel framover, og pkt.11 Livsynstoleransen er svekket på samme måte som i pkt.10 og på grunn av intern splittelse i vestlige land i innvandrerspørsmålet.

Vi kan si at «samfunnskontrakten» blir gradvis svekket ved at vi tar inn
mennesker fra autoritære samfunn med lav toleranse.

Den danske professoren Georg Sørensen mener i sin nye bok «A Liberal World Order in Crisis» at hverken den politiske eller den økonomiske delen av liberalismen har klart å leve opp til forventningene de siste 20 årene.
Både han og statsviteren John J. Mearsheimer mener at globalistene på både høyre- og venstresiden har hatt en forestilling om at dersom vi kan tilby liberalistiske ideer til fattige land, f.eks. i Afrika og Midtøsten, så vil innbyggerne ta i mot det med takk. Det har vært rådende tanker blant elitene i USA og Europa. Det man før i tiden kalte imperialisme. Vi ser hvordan det har gått i Afghanistan, Midt Østen og en del Afrikanske land. Vi ser også konsekvensene i form av terrorisme i vestlige land.
Donald Trumphs politiske kurs i USA kan være starten på en kursendring, med større fokus på nasjonalstaten og mindre fokus på globalistiske eventyr.

Georg Sørensen nevner også middelklassen i USA som har hatt nedgang i kjøpekraft de siste 20 årene. Det har også rammet en del Europeiske land.
I finanskretser har gammelliberale ideer om et marked uten regulering ført til økt konsentrasjon av kapital og rikdom. I tillegg føler mange frustrasjon over det faktum at flere og flere viktige avgjørelser for nasjonalstaten tas av overnasjonale organ.

Oppsummering:

Det er m.a.o. flere grunner til at liberalistiske nasjonalstater er truet. Sammenfattet vil jeg si at noen av de viktigste er:
1- Globalistiske og flerkulturelle ambisjoner hos eliten.
2- En innvandring som truer samfunnskontrakten.
3- At våre ledere ikke gjør nok for å beskytte nasjonen mot truslene.
4- Økonomisk negangstid for folk flest med lavere kjøpekraft.
5- Hovedstrømmedia som svikter sin informasjonsplikt.
6- Sentralisering og undergraving ved at nasjonalstatens utforming i stadig
større grad bestemmes av andre enn de som bor i den.

Hver av disse årsakene eller truslene er det skrevet en del om. Noen av dem fortjener større oppmerksomhet. Vi vil sannsynligvis leve i en usikker og turbulent tid framover. Våre ledende politikere ser ikke ut for å ta de nødvendige skritt som må til. Hva som eventuelt kommer etter den liberale staten kan vi bare spekulere i.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.