Tidligere lagdommer og jury-forsker Lars-Jonas Nygard sier Eirik Jensen-saken aldri burde ha vært en jurysak. – Umulig å få taket på for en jury, mener han.
Juryen begynte rådslagningen onsdag og har dermed sittet sammen i fem dager. Søndag ettermiddag opplyste Borgarting lagmannsrett at juryens kjennelse heller ikke ville foreligge søndag. Dermed fortsetter norgeshistoriens siste og nå også lengste jurybehandling, mandag morgen.
Nygard, som i 2010 utga boka «Juryen for fall – demokrati og rettssikkerhet», mener Jensen-saken aldri burde blitt behandlet av en jury.
– Dette skulle aldri ha vært en jurysak. Dette er omtrent det samme som å legge fram de aller mest kompliserte økonomisakene. Det er ikke tale om at jurymedlemmene får tak på dette materialet, sier den pensjonerte lagdommeren til NTB.
Flere forklaringer
Nygard mener en forklaring på den historisk lange rådslagningen kan være at juryen henger seg for mye opp i detaljene.
– En annen rimelig forklaring kan være at juryen har blitt enige om de to hovedspørsmålene, men at det er de to underspørsmålene som gjør at rådslagningen trekker ut, sier han.
Juryen skal ta stilling til to hovedspørsmål. Det første gjelder om Jensen er skyldig i å ha medvirket til Gjermund Cappelens hasjinnførsler, og det andre om Jensen er skyldig i å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling.
Under hvert hovedspørsmål er det et tilleggsspørsmål om forholdet er å anse som grovt. Minst sju av de ti jurymedlemmene må svare ja på spørsmålene for at Jensen skal finnes skyldig.
Ikke taushetsplikt
Under onsdagens rettsbelæring oppfordret lagdommer Kristel Heyerdahl juryen til å ikke holde på lenger enn en normal arbeidsdag. Hun mente også var «mest tjenlig om juryen gikk hjem for å holdes skjermet». Juryen skal ikke diskutere saken med andre, og oppfordres til å holde seg unna TV og aviser.
Juryen har imidlertid ikke taushetsplikt etter at saken er avsluttet.
– Mange sier at vi får aldri vite hva juryen gjorde, men det er bare tull. Juryen har ikke taushetsplikt. Så fort denne saken er avsluttet, så kan hvem som helst i juryen uttale seg dersom de ønsker det, det blir nok kun et spørsmål om hvem som er først ute, sier Nygard.
– Man kan nok ikke spørre hvem som stemte ja og nei, men man kan for eksempel forhøre seg om utviklingen i rådslagningen, og spørre om hvorfor det tok så lang tid, sier han.