Det minst troverdige og det mest udemokratiske av alle departementene synes UD å være, som jeg anser som vår førstelinje og verstelinje mht globalist-forkjempelse til vårt lands fortapelse.. I kronikken «Norsk utenrikspolitikk er et nasjonalt bedrageri» påpekte jeg et enormt sløseri, ja et for folket tildekket pengemisbruk av ukjente dimensjoner.
UD er representert av mennesker opptatt av seg selv, som mangler både magemål og gudstro; helt ulikt trauste nasjonalister. Nei, i UD finner man ikke folk som tenker på «at slekter skal følge slekters gang». Om dette synges det vakkert i salmen «Deilig er jorden» som imidlertid – for folk flest – slettes ikke er så deilig lenger. Som er blitt mer og mer liberalistisk uregjerlig og kaotisk i den vestlige verden. Styresettet «demokrati» fungerer knapt, dertil har politikerklassen og elitene til de grader over-elevert seg. De opplever knapt nedsidene av sin forherligelse av åpne grenser og islamsk og annen fremmedkultur og innvandring – samt alt det derav medfølgende.
Denne polariseringen mellom globalist-elitene (Davos-snobben) og oss nøkterne fedrelandsvenner undergraver den stabiliserende gjensidige tilliten og åpenheten, samt den folkelige respekten som gjør et land fredelig og trygt. Så enkelt er det, trygghet er et rimelig krav til enhver regjering som dets første ansvar.
Det ansvaret står den utvidede borgerlige regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen ikke opp for. Sammen med falske profeter (som Angela Merkel og pompøse Emmanuel Macron) sloss hun for EU og annen overnasjonal tilpasning, noe folket gjennom to folkeavstemninger sa nei til. Hun påstår helt udokumentert at EU/EØS er til folkets fordel, men greier ikke å påvise det. Det holder ikke med påstander diktert av globalistiske, overnasjonale hensikter som hun så tydelig representerer. Hva har vi folket igjen for denne uselviske, fordummende politikken annet enn økende problemer?
Å holde liv i EU er etter min mening som å gi havre til død hest, for å parafere Einar Førdes uttrykk.
For bakteppet til alt dette er at folk i land etter land protesterer mot EU, selv folk i den harde opportunistiske kjernen Frankrike og Tyskland. Derfor spøker det nå frem mot valget av nytt EU-parlament i mai måned. For motstanden den bare øker nettopp fordi fotfolket føler seg stadig mer truet av vold og seg marginalisert til fordel for uproduktive, til dels fanatiske fremmede som, i tillegg, over-belaster velferds-sektoren. I Norge skjules dette av oljerikdommen og riksmediene, sistnevnte som ikke vil rapportere den grelle sannheten, hvilket gjør dem nærmest til lands-forrædere.
Forresten, hva Thorbjørn Jaglands oppgave har vært som formann i det tilsynelatende unyttige «Europa-rådet» med et «sekretariat» av 1800 mennesker (som ikke er tilknyttet EU) – er det sikkert mange med meg som ikke forstår. Et unødig stort og kostbart supperåd? Opp mot Russland, for eksempel, er selvhøytidelige Jagland lite egnet til å representere Europa, en klovn nærmest, min uærbødige påstand.
De øst-europeiske EU-skeptiske landene har nå fått følge av Italia. Også Spania føler nå presset av økende inntrengere fra og via Marokko, og forsøker å avlaste seg selv ved å sende dem nordover til Frankrike. Som så protesterer mot ytterligere innvandrer-belastning. Frankrike er nemlig allerede på randen av borgerkrig pga uregjerlige horder av immigranter og andre arbeidsløse, og av militante kriminelle miljøer. Og med økende områder hvor republikken har mistet kontroll og politiet har måttet kapitulere mht ro og sivilisatorisk orden.
Vår nærmeste nabo Sverige er ikke mye bedre. Men også der, som med vårt LO, begynner folk å innse galskapen. Dog spørs det om det ikke for Sverige er for sent. Gjennom riksmediene og feige politikere har disse forsøkt «å lukke oss øynene» for at vi er på vei i samme retning. Vår lange porøse grense med Sverige betyr at både kriminelle samt farlige islamister, sågar med «gratis» svensk statsborgerskap, ukontrollert kan spasere inn i Norge. At vår regjering ikke gjør noe overfor et så truende fremtids-bilde, minner oss stygt om Aps brukne geværs politikk som tillot Tyskland å invadere Norge nesten uten motstand, av mange sågar kanskje ønsket velkommen gjennom manglende opplysning og mobilisering.
Er vi nå vitne til noe lignende som april 1940? Våre kirke-ledere med biskopene i spissen roper oss intet varsko de heller, tvert imot de fleste argumenterer for islam og/eller «gjeter» oss nærmest som lam til ja, usikkerhet og dommedag. Og dette gjør de sågar i godhetens navn helt på tvers av Jesus ord, at vi ikke skal ha andre guder enn Ham. Biskopene synes rene fariseere blitt, opptatte av den jordiske makten, ikke hva de høytidelig ble vigslet for.
Hvorledes Norge kan bli indoktrinert og lurt til slik passivitet kan vi takke riksmediene for, med NRK i spissen under sterk sosialistisk ledelse. Hva vi ser, er at sosialistene etter Sovjet-unionens oppløsning og etter Berlin-murens fall måtte skaffe seg noe alternativt annet å «tro på». De har nå slått seg på globalisme og klima-hysteri i mangel av noe mer overbevisende. For noe må de jo ha å «selge», selv om ikke et eneste sosialistisk land i verden har kunnet vise sin vellykkede berettigelse. Siste eksempel er oljerike Venezuela, fremhevet av NRK inntil relativt nylig som selve foregangslandet. Jeg vet ikke om det er 2 eller 3 millioner innbyggere som nå har flyktet fra dette borgerkrig-truede landet pga håpløs økonomi og tilsvarende ledere.
Mot ovennevnte bakgrunn er det faktisk forståelig at sosialisme og globalisme er smeltet sammen, for overlevelse… Men at en borgerlig regjering omfavner dette, er totalt forkastelig. Hvor mye mer «bevis» trenger vår tilsynelatende sta statsminister før hun tar rev i seilene? Skal vi som land gå på grunn like hjelpeløst uforklarlig og ansvarsløst som fregatten Helge Ingstad nylig? Jeg bare spør..