Kjell Ingolf Ropstad har fått my kritikk fra diverse grener på venstresiden i forbindelse med at han ikke ønsker å gå i såkalte «pride» tog. Hva som er grunnen til at det kalles «pride» å seksuelt ha lyst på en av det samme kjønn, er en gåte for meg. Men uansett – hvorfor skal man tvinge folk til å måtte støtte tubablåsere og frimerkeslikkere ved å gå i tog?
En som er veldig hissig på dette, er venstreekstremisten Eivind Trædal. Dagbladets nye «spaltist».
– Vi kan ikke akseptere at statsråder har reservasjonsrett mot likestilling og likeverd, skriver han.
Så når Ropstad, som åpenbart ikke er begeistret for den massive fokuseringen det er på en gruppe menneskers gjøren og laden på soverommet, ikke ønsker å fronte et tog hvor menn i lærbukser med Superlangbein-åpning bak, sprader rundt – av åpenbare religiøse grunner – gjelder det samme da også for andre?
Ville Trædal ha vært like engasjert om en statsråd hadde nektet å håndhilse på det annet kjønn feks? Eller ville han ha fokusert like mye på en statsråd som hadde lurt med seg en ung gutt ut i kornåkeren?
Trønder eller ikke trønder
Den nye firepartiregjeringen har fått mye kritikk for å ikke ha med en eneste trønder. Trine Skei Grande gjelder tydeligvis ikke som trønder heller. Jeg forstår godt at trønderne må føle seg forsmådde her. Jeg har også forståelse for alle hedmarkingene, opplendingene, sogningene, buskeruderne, vestfoldingene og østfoldingene, som heller ikke har fått noen statsrådsposter. Men de sutrer ihvertfall ikke like mye som trønderne gjør.
Kanskje trønderne også burde få sitt eget tog? En marsj hvor man kan vise alle at man er stolt over å være trønder, og at likestilling og likeverd også skal gjelde alle trøndere? Da kunne man tvinge alle andre statsråder til å måtte gå i trøndertoget som den eneste måten å vise sin støtte til disse på – uansett om man kom fra Molde eller Bergen!
Pressestøtte
Dagbladet, som har søkt pressestøtte selv om de går med overskudd, må roses for å ta vare på minoriteter. Når de gir en fast spalte i avisen til en skrivefør miljøverner, publiserer artikler skrevet av venstreekstremister og trykker eventyrfortellinger om menneskeskapt global oppvarming, så er dette noe det er verdt å ta vare på. Eventyrfortellinger er jo nesten helt utdødd i dagens samfunn. Prinsesse Martha Louise prøvde riktignok en stund, krydret av hennes forhenværende ektemann, Ari Behns røverhistorier, men de ble nok litt for urealistiske selv for den moderne nordmann. Urealistiske klimaeventyr derimot – det vil nordmenn ha.
Humorprisen
Årets humorpris vakte oppsikt av to grunner. Den første ble skapt av Yousef Hadaoui. Han er programleder for svart humor, altså er han rasist. Han oppgir også å være fra Bøler i Oslo, noe som jo er morsomt, ingen tvil om det. Men han var ikke morsom under Dagsnytt 18. Der gjorde han ikke annet enn å banne til en usynlig person. NRK sier i tillegg at det var planlagt. Hvor morsomt lisensbetalerne syns det er, vites ikke, men jeg har ikke hørt om noen som har omkommet av latter over Hadaouis forsøk på å være morsom. Han kan imidlertid trøste seg med at etternavnet hans høres morsomt ut.
Den andre var at Sigrid Bonde Tusvik ble så opprørt over at ingen kvinner vant noe under utdelingen av humorprisen, at hun forlot arrangementet i harnisk.
Det var kanskje ikke så rart, siden prisen ble delt ut i Oslo og ikke i harnisk.