En tysk regjeringskommisjon foreslo sist uke at Tyskland skal ha lagt ned alle kullkraftverk innen 2038. Nedleggelsen kan eventuelt framskyndes til 2035. Samtidig tar næringslivsredaktør Daniel Wetzel i die Welt-gruppen et knallhardt oppgjør med landets energipolitikk.
– Som eneste industriland i verden skal Tyskland kvitte seg med kullkraften og atomkraften samtidig. Det er ingen god plan. Den er dyr, risikabel og vil knapt være av nytte for klimaet, skriver Wetzel.
Fem til seks store kraftverk skal legges ned innen 2022. Halvparten av kullkraften skal være sjaltet ut innen 2030. Kraftprodusentene skal få milliarder euro i erstatninger, delstatene andre milliarder i tilpasningshjelp, de ansatte i kullindustrien milliarder i overgangspenger.
Samtidig som disse massive statlige inngrepene i markedet øker strømprisen for alle, forlanger den kraftkrevende industrien mellom 14 og 54 milliarder euro i kompensasjon, for at den skal overleve i den internasjonale konkurransen.
– Å stole på strømimport i nødsfall slik regjeringen eksplisitt gjør, er et risikabelt veddemål. Også naboland legger ned sine konvensjonelle kraftverk. Klimaaktivister og grønne politikere som leser overkapasitet ut av tysk krafteksport, har enten ikke forstått hvordan energimarkedet virker eller driver bevisst ønsketenkning, skriver Wetzel i sin kommentar.
Ser vi på verdens CO2-utslipp, var Tyskland i 2015 på sjetteplass med vel 2 prosent. Kina var på topp med nesten 30 prosent, USA på andreplass med 14 prosent, India på tredjeplass med 6,8 prosent. India og Kina har planer om å bygge hundrevis av nye kullkraftverk i årene som kommer. Kina har også storstilte planer om å bygge kullkraftverk utenfor landets grenser.
Kull og atomkraft leverte nesten 50 prosent av Tysklands strømproduksjon i 2018, tilsvarende 388 TWh (terrawattimer). Til sammenlikning er total årlig strømproduksjon i Norge ca. 150 TWh.
Om tyskerne så raserer hele den norske fjellheimen med vindturbiner, greier de ikke å kompensere for et krafttap av de dimensjoner som det her legges opp til. Europeisk kraftforsyning går spennende tider i møte, og virkningene melder seg suksessivt.
Sverige legger ned en atomreaktor i år, og en til neste år. Belgia går videre med planer om å legge ned all atomkraft. I Frankrike har den politisk korrekte presidenten planer om skalere ned både kullkraft og atomkraft. Det samme skjer i UK. Hvor skal den stabile kraften komme fra til sist?
For tyskerne blir gassrørledningen Nordstream II fra Russland med dette et eksistensspørsmål.
En noe lengre utgave av denne artikkelen ble først publisert i oljekrisa.no.