John Bercow vil trolig ha en avgjørende rolle når parlamentarikerne i Underhuset tirsdag skal stemme over hva som blir neste steg i brexitprosessen. Foto: House of Commons/ AP/NTB scanpix)

John Bercow, omtalt som den velkledde og brautende lederen av Underhuset, kan få en avgjørende rolle når det tirsdag stemmes over neste steg i brexitprosessen.

Order! Order!, lyder det gjerne fra 56-åringen fra Buckingham når han forsøker å styre de intense, høylytte og opphetede debattene om Storbritannias skilsmisse fra EU i Underhuset.

Bercow har ledet det britiske Underhuset siden 2009. Han har med tiden blitt kjent for måten han leder debattene mellom parlamentarikerne på, og har under brexitprosessen nærmest fått kultstatus i hjemlandet.

I tillegg har han tatt ytterligere grep om lederrollen ved å løfte parlamentsmedlemmers rolle. Det har blitt gjort gjennom Bercows brede tolkning av parlamentariske regler, der han blant annet har gitt medlemmer uten verv mulighet til å påvirke prosessen.

Kritikk

Men det har ikke kommet uten reaksjoner, for Bercow har fått både ris og ros.

I britiske medier har han blitt møtt med harde ordelag, der blant annet The Sun har betegnet ham som «djevelens mikrofon». Videre har den britiske tabloidavisen The Daily Mail fyrt løs med følgende: – Denne egoistiske, brautende og velkledde mannen setter sin egen brexitagenda i første rekke.

Kritikken ser imidlertid ikke ut til å gå hardt inn på Bercow. I sitt forsvar har han sagt at det er hans oppgave å la alle sider komme til orde, noe som også innebærer å sørge for at opposisjonens interesser blir ivaretatt.

Stor betydning

Til tross for kritikken vil Bercow etter alt å dømme spille en avgjørende rolle når det tirsdag skal stemmes over Storbritannias neste steg i prosessen.

I forkant av avstemningen er det nemlig Bercow som skal avgjøre hvilke forslag som slipper gjennom nåløyet og som det skal stemmes over.

På bordet ligger det en lang rekke med forslag. Blant de mest omtalte er et forslag fra Labours Yvette Cooper. Det går ut på at Underhuset skal få mulighet til å tvinge regjeringen til å søke EU om en utsettelse av brexit hvis ingen skilsmisseavtale er godkjent innen 26. februar.

Avgang?

Forslagene vil ikke kun ha betydning for den videre brexitprosessen, men trolig også for Bercow personlig. Enkelte har pekt på at det konservative partiet, i protest mot Bercows håndtering av brexitforhandlingene, ikke vil støtte opp under en adling av ham, noe som er en vanlig kutyme for ledere av Underhuset.

Ifølge avisen The Guardian har det fått Bercow til å revurdere sin avgang, og mulig forskyve det til neste valgår i 2022.

En krasjlanding uten avtale er det eneste som står igjen hvis britene ikke klarer å bestemme seg for noen annen plan for brexit, advarer Sabine Weyand.

Demonstranter protesterer for og imot brexit utenfor Parlamentet i London mandag. Foto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix

Et knusende flertall i Underhuset sa tidligere i januar nei til brexitavtalen EU og Storbritannia forhandlet fram i fjor. Men det er fortsatt utfordrende å se hva slags alternativ plan for brexit som kan få flertall på britisk side, mener Weyand, som er nestkommanderende i EUs delegasjon til brexitforhandlingene med Storbritannia.

Hun påpeker at den eneste måten å unngå «no deal» på, er at EU og Storbritannia aktivt velger et annet alternativ. EU-traktaten er nemlig utformet slik at Storbritannia automatisk vil krasje ut av EU uten avtale hvis ingen enighet kommer på plass i tide.

– Det er det eneste scenarioet som ikke krever noen aktiv beslutning. Det er derfor risikoen for at Storbritannia krasjer ut, er så høy, sier hun.