I debatten om kjønnslemlestelse skrev journalist og kommentator Hege Ulstein kommentaren «Dette vil du ikke lese» den 20. februar 2010. Hun skrev da blant annet:
«Omskårede kvinner har like stor glede av sex og får orgasme like ofte og hjertelig som andre kvinner. Omskjæring er ikke bare en skikk som stadfester kvinneundertrykkelse. Det er i mange tilfeller en markering av kvinnelig kraft og makt».
Da jeg i morges klokka 0828 snakket med Ulstein og presenterte meg som en mann som av og til skriver for Resett, var hun i og for seg hyggelig. Hun spurte hva det gjaldt, jeg siterte overnevnte, og vi ble enige om at jeg skulle ringe igjen klokka 1010. Da var det imidlertid ikke noe svar på telefonen hennes.
Heller ikke etter gjentatte forsøk på telefonen og opplesning av hele denne artikkelen på hennes telefonsvarer førte til at jeg fikk noe mer kontakt med Ulstein.
Med 21 felles venner på Facebook, tenkte jeg også at det ville være hyggelig å være Facebookvenn med en av de fremste medlemmene av kommentariatet, med klippekort på Dagsnytt 18. Likevel må jeg dessverre skuffe Resetts lesere med at jeg hun ikke synes veldig interessert i å ha et vennskap med meg, til tross for at jeg tidligere har skrevet for blant annet Dagsavisen, Dagbladet og Aftenposten.
Ulsteins artikkel gjorde at mange ble opprørte i 2010, og fem dager etter kom det svar på tiltale med kronikken «En liten «dert» eller kjønnslemlestelse?» i Dagsavisen. Forfatterne var forskerne Mona-Iren Hauge, PhD psykologi og Geir Borgen, cand. med, som jobbet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Borgen og Hauge mente Ulsteins bagatelliseringer av alvorlige overgrep mot barn ikke kunne bli stående uimotsagt. I sin kronikk viser de til fem punkter hvor Resett har gjort PDFer tilgjengelige, både det originale innlegget fra Ulstein og fra forskerne. Klikk på titlene over for lenker.
I sosiale medier i dag, blant annet på Facebookveggen til Christian Aastorp, har denne artikkelen nå skapt et stort engasjement. Leserne lurer på om Ulstein mener det samme i dag, som hun mente i 2010.
Resett er det aller beste som har skjedd i det offentlige norske ordskiftet og ytringsfriheten på mange, mange år, og derfor er jeg sikker på at Helge Lurås vil akseptere et tilsvar fra Ulstein hvor hun forklarer de seksuelle nytelsene for kvinner som er kjønnslemlestet.