PDVSAs hovedkvarter i Caracas. Foto: AP / NTB scanpix
annonse

Den omfattende økonomiske krisen i Venezuela kan, om mulig, bli enda verre når landet nå stålsetter seg for oljesanksjoner fra USA.

annonse

Venezuela sitter på verdens største oljereserver. Men til tross for de enorme reservene, var landets eksport falt til under 1 million fat per dag i fjor, ned fra 1,6 million fat per dag året før, ifølge statistikk fra Refinitiv, gjengitt av Reuters.

annonse
Reklame fra Resett butikken

Samtidig økte USA i fjor sin produksjon med 2 millioner fat, til rekordhøye 11,9 millioner fat. Dermed vil forsyningen på verdensbasis være tilnærmet uberørt av USAs sanksjoner mot PDVSA, det statlige oljeselskapet i Venezuela.

Oljeavhengig

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sa mandag at sanksjonene vil koste Venezuela 11 milliarder dollar i tapt eksport over det neste året, og president Nicolás Maduro vil heller ikke få tilgang til PDVSAs aktiva, verdt 7 milliarder dollar. Rundt 96 prosent av Venezuelas inntekter kommer fra oljen, og sanksjoner mot oljeindustrien i landet vil derfor ramme hardt.

annonse
Reklame

Venezuela har hyperinflasjon, ledigheten er høy, fattigdommen økende, og det er mangel på basisvarer og medisiner. Landet har gjennom årene med sosialistisk styre satt seg i gjeld til Russland. Gjelden til Moskva utgjør nå 3,15 milliarder dollar, melder Reuters.

Til nå har Caracas klart å betale regningene. Siste gang var 30. september. Neste avdrag, på over 100 millioner dollar, forfaller ved utgangen av mars.

– Forverring av levekår

– Det vil trolig oppstå problemer. Alt avhenger nå av hæren og hvor lojale soldatene vil være overfor sin plikt og ed. Det er vanskelig, sier Russlands visefinansminister Sergej Stortsjak.

Kina mener USA bør påta seg ansvaret for konsekvensene som sanksjonene kan føre til, skriver Reuters.

– Sanksjonene vil føre til forverring av venezuelanernes levekår. USA bør påta seg ansvaret for dette, sa det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Geng Shuang tirsdag.

Kina har lånt over 50 milliarder dollar til Venezuela via et olje-for-lån-program gjennom det siste tiåret.

Les også: Siste fase av den «sosialistiske utopi»: Venezuela reiser inn i absolutt kaos

USAs bekrefter at de har overlatt kontrollen over Venezuelas amerikanske bankkontoer til opposisjonsleder Juan Guaidó.

Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton og finansminister Steven Mnuchin under en pressebrifing i Det hvite hus mandag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix

Allerede forrige uke undertegnet utenriksminister Mike Pompeo ordren som gir Guaidó kontrollen over den venezuelanske statens midler i USA.

Det gjelder kontoene i sentralbanken i New York og i føderalt forsikrede banker, opplyser utenriksdepartementet i Washington tirsdag.

Bekreftelsen kom dagen etter at USA innførte sanksjoner mot Venezuelas statlige oljeselskap og ba militæret stille seg bak Guaidó. Samtidig erklærte Guaidó at han overtar kontrollen over landets utenlandskontoer.

– Dette vil hjelpe Venezuelas rettmessige regjering med å sikre disse midlene slik at de kan komme det venezuelanske folk til gode, sier talsmann Robert Palladino i amerikansk UD.

35 år gamle Guaidó er leder i nasjonalforsamlingen i Venezuela, men forrige uke erklærte han seg selv som president på bekostning av Nicolás Maduro.

USA og en rekke allierte i Latin-Amerika har stilt seg bak Guaidó, til protester fra blant andre Mexico. Russland og Kina har lovet fortsatt økonomisk og politisk støtte til Maduro.

Venezuela har verdier for over 68 milliarder kroner i utlandet, deriblant gull verdt drøyt 11 milliarder kroner i Bank of England.

Brorparten av det kriserammede landets inntekter kommer fra oljeindustrien, og sanksjonene kommer til å ramme Venezuela hardt.

Kronologi om krisen i Venezuela

* Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.

* Utviklingen startet under president Hugo Chávez, som kom til makten i 1999, og har fortsatt etter at president Nicolás Maduro ble president i 2013. Begge presidentene har blitt møtt med omfattende gateprotester. I 2017 ble minst 125 mennesker drept i forbindelse med demonstrasjoner mot Maduro.

* 30. juli 2017: Maduro gjennomførte et omstridt valg på en ny grunnlovsforsamling. Valget ble fordømt internasjonalt. USA innførte sanksjoner og stemplet Maduro som diktator.

* August 2017: Grunnlovsforsamlingen ble etablert og fikk makt til å endre lover og i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden 2015-valget.

* 20. mai 2018: Maduro ble gjenvalgt som president. Valget ble boikottet av opposisjonen, og det ble kritisert av USA, EU, G7 og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

4. januar 2019: En gruppe latinamerikanske land, den såkalte Lima-gruppen, ber Maduro om å ikke avlegge ed 10. januar. Gruppen vil ikke anerkjenne hans mandat for en ny periode, het det i en uttalelse.

* 5. januar 2019: Den tilsidesatte nasjonalforsamlingen utpeker 35 år gamle Juan Guaidó fra sentrum-venstrepartiet Voluntad Popular (Folkeviljen) til parlamentspresident. Nasjonalforsamlingen avviser Maduros presidentskaps legitimitet. Flere opposisjonspolitikere oppfordrer til at man burde ha en overgangsregjering for å organisere et nytt demokratisk valg.

* 10. januar 2019: Maduro blir tatt i ed som president for en ny seksårsperiode, snart ett år etter valget der han nektet flere opposisjonspolitikere å stille som presidentkandidat.

* 11. januar 2019: Guaidó viser til landets grunnlov og sier han er klar til å overta presidentvervet fram til det kan holdes nyvalg. Opposisjonen oppfordrer til masseprotester mot Maduro. Guaidó ber hæren, folket og verdenssamfunnet om hjelp til å fjerne Maduro.

* 12. januar 2019: USAs utenriksdepartement uttaler at det støtter Guaidós uttalelser.

* 15. januar 2019: Nasjonalforsamlingen lover amnesti til alle soldater som tar avstand fra Maduro.

* 21. januar: En gruppe soldater tar kontroll over en militærpost nord for Caracas. I en video publisert i sosiale medier tar de avstand fra Maduro og oppfordrer folk til å gå ut i gatene og støtte dem. Hæren pågriper kort tid etter 27 soldater. Senere på dagen oppstår det gateprotester flere steder i hovedstaden. Flere demonstranter blir såret.

Samme dag slår høyesterett, som kontrolleres av Maduro, fast at nasjonalforsamlingen ikke har legitimitet og at beslutninger derfra derfor ikke er gyldig.

* 22. januar 2019: USAs visepresident Mike Pence kaller Maduro diktator og uttrykker støtte til opposisjonen. Maduro anklager i en tale sendt på TV og radio USA for å ha gitt ordre om det han kaller et «fascistisk» statskupp i Venezuela.

* 23. januar 2019: Guaidó erklærer seg selv som Venezuelas midlertidige president inntil det blir gjennomført fritt, demokratisk valg. Maduro bryter samme dag landets diplomatiske forbindelser med USA og gir amerikansk personell 72 timer på å forlate landet. USA svarer at anmodningen ikke vil bli fulgt, begrunnet med at Maduro ikke er Venezuelas legitime president.

Titusener av venezuelanere demonstrerer flere steder i landet, både for og imot Maduro. Det oppstår sammenstøt. Høyesterett gir ordre om å iverksette etterforskning av nasjonalforsamlingen.

Forsvarsminister Vladimir Padrino tar avstand fra Guaidó og uttrykker støtte til Maduro.

* 24. januar 2019: Guaidó sier han vil vurdere å innvilge Maduro amnesti dersom han bidrar til at Venezuela igjen blir et demokrati.

Samme dag opplyser den Caracas-baserte menneskerettighetsgruppen Observatorio Venezolano de Conflictividad Social (OVCS) at 26 mennesker er drept i demonstrasjoner de siste fire dagene.

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) oppfordrer Maduro til å tilrettelegge for nyvalg og sier Norge er villig til å bistå. Hun ber også om at sikkerheten garanteres for Guaidó og de øvrige medlemmene i nasjonalforsamlingen. Maduros regjering må respektere den demokratisk valgte nasjonalforsamlingens mandat og rolle, uttaler Søreide.

Danmark går steget lengre og stiller seg på linje med USA, Canada, Frankrike og Storbritannia ved å støtte Guaidó som president. Russland, Tyrkia, Syria, Cuba, Kina og Syria støtter Maduro.

* Rundt 2,3 millioner venezuelanere har flyktet fra landet siden 2015, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger i november.

* Over 3 millioner venezuelanere bor nå utenfor landets grenser. Colombia har mottatt den største andelen, med over 1 million venezuelanske flyktninger og migranter. Flere hundre tusener har dratt til Ecuador og Peru.

* Venezuela har nå hyperinflasjon. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) var inflasjonen i 2014 på 57 prosent. Året etter steg den til 111 prosent. I 2016 var inflasjonen på 254 prosent og i 2017 nådde den 1.090 prosent. I fjor skjøt den i været og nådde 1,37 millioner prosent. IMFs prognose for inneværende år er på 10 millioner prosent.

Kilder: TT, AFP, Utrikespolitiska institutet, UNHCR, IMF, OVCS, NTB

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.