Venezuelas president Nicolás Maduro sier at han støtter nyvalg på nasjonalforsamlingen for å løse krisen i Venezuela, men avviser presidentvalg.
– Det vil være bra å gjennomføre parlamentsvalg på et tidlig stadium. Det vil være en god form for politisk samtale, sier Maduro til det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.
I det samme intervjuet sier han samtidig at presidentvalg ikke kommer på tale.
– Presidentvalget i Venezuela har funnet sted. Hvis imperialistene ønsker nytt valg, må de vente til 2025, sier han.
I intervjuet sier Maduro at han er «villig til å sette seg ned og ha samtaler med opposisjonen, for Venezuelas fred og framtid». Slike samtaler kan bli holdt ved hjelp av mekling fra andre land, sier han.
Også det russiske nyhetsbyrået TASS siterer Maduro på at han er klar for samtaler med opposisjonen.
– Jeg er klar til å starte samtaler med ett mål for øyet: fred, forståelse og gjensidig anerkjennelse, sa Maduro i et møte med venezuelanske diplomater som kom hjem fra USA.
Maduro skal være klar for å føre samtalene i samarbeid med internasjonale tilretteleggere, skriver Reuters på Twitter.
Russland er blant Maduros nærmeste støttespillere og har tilbudt seg å mekle. Også Norge har sagt seg villig til å bidra.
Også fredag i forrige uke tok Maduro til orde for samtaler. På en pressekonferanse sa han at han vil møte opposisjonen og at han vil gjøre det selv om det innebærer at han «må stille opp naken».
– I dag, i morgen og alltid. Jeg er forpliktet til dialog, sa Maduro da.
Maduro etablerte sommeren 2017 en såkalt grunnlovsforsamling med makt til å endre lover. Med det fratok han i praksis den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen sin makt.
I mai i fjor ble Maduro gjenvalgt i et internasjonalt fordømt presidentvalg. Han ble tatt i ed i januar i år.
Nasjonalforsamlingens leder, 35 år gamle Juan Guaidó, erklærte seg i forrige uke som midlertidig president, begrunnet med paragraf 233 i den venezuelanske grunnloven, som sier at lederen i nasjonalforsamlingen skal inntre som fungerende president dersom det ikke er noen rettmessig president i landet.
Maduro kaller Guaidós handling et kuppforsøk, og brøt de diplomatiske forbindelsene med USA, som er ett av mange land som støtter Guaidó. EU ga lørdag Maduro åtte dager på seg til å utlyse nyvalg. Hvis han ikke gjør det, vil også EU anerkjenne Guaidó som president.
Valg er nødvendig for å løse krisen i Venezuela, uttalte Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) forrige torsdag. Hun sa at Maduro må imøtekomme «befolkningens legitime krav» og at regjeringen må respektere den demokratisk valgte nasjonalforsamlingens mandat og rolle.
– For å løse den politiske krisen må regjeringen ta initiativ til en politisk prosess hvor målet er troverdige og frie valg. Norge er rede til å støtte en slik prosess dersom partene ønsker det, sa Eriksen Søreide, som sa at sikkerheten og rettighetene til demonstrantene, nasjonalforsamlingens medlemmer og Guaidó må garanteres.
Søreide snakket søndag med Guaidó. Hun snakket også med Maduros utenriksminister Jorge Arreaza.
Venezuelas høyesterett ila tirsdag Guaidó utreiseforbud og sperret bankkontoene hans etter begjæring fra riksadvokat Tarek William Saab.
Det skjedde etter at USA samme dag hadde bekreftet at landet har overlatt kontrollen over den venezuelanske stats amerikanske bankkontoer til Guaidó.
Guaidó oppfordrer venezuelanerne til å gå ut i gatene onsdag og delta i fredelige demonstrasjoner.
Fakta om Venezuela
* Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.
* Opposisjonen mener president Nicolás Maduros vanstyre er årsak til den dype økonomiske krisen. USA har innført sanksjoner mot presidenten og stemplet ham som diktator.
* I 2017 ble minst 125 mennesker drept i forbindelse med demonstrasjoner mot presidenten og hans regjering.
* I juli 2017 gjennomførte Maduro et omstridt valg på en ny grunnlovsforsamling. Den fikk makt til å endre lover og i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.
* Maduro ble gjenvalgt i mai 2018 i et valg opposisjonen boikottet og USA, EU og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) kritiserte.
* Rundt 2,3 millioner venezuelanere har flyktet fra landet siden 2015, ifølge FN-tall fra november.
* Over 3 millioner venezuelanere bor nå utenfor landets grenser. Colombia har mottatt den største andelen, med over 1 million venezuelanske flyktninger og migranter. Flere hundre tusener har dratt til Ecuador og Peru.
* Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) var inflasjonen i fjor på 1,37 million prosent. IMFs prognose for inneværende år er på 10 million prosent.
(Kilde: AFP, IMF, UNCHR)
Eksperter advarer mot USAs hardkjør mot Maduro
Eksperter og erfarne diplomater advarer mot følgene av USAs hardkjør mot president Nicolás Maduro i Venezuela og minner om at flere land har interesser der.
USA har lenge spilt på lag med opposisjonen i Venezuela og var raskt ute med å gi sin støtte da landets opposisjonsleder Juan Guaidó i forrige uke utropte seg selv til president.
– Guaidós presidentutnevnelse var avtalt med USA og nabolandene, som gikk raskt ut og anerkjente ham, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
– Resten av verden er delt i tre leire: Russland, Cuba, Kina, Tyrkia, Bolivia og Nicaragua holder fast på lojaliteten til Maduro, Mexico og Uruguay oppfordrer til dialog, mens flere EU-land og Norge insisterer på nyvalg, sier hun til NTB.
Mistanken om at det hele var et USA-regissert kuppforsøk mot Maduro ble styrket da Det hvite hus utnevnte den aldrende hauken Elliot Abrams til Venezuela-utsending, mener Bull.
Abrams har tjenestegjort i republikanske administrasjoner siden tidlig 1980-tall og var hovedarkitekt bak USAs forsøk på å nedkjempe venstreorienterte regimer og opprørere i Latin-Amerika på 1980-tallet.
Bull omtaler Abrams som «en av de mest skruppelløse haukene fra den kalde krigen», og forfatteren og latinamerikaeksperten Vegard Bye kaller utnevnelsen «livsfarlig».
– Den eneste logiske følgen av dette er en eller annen form for militær intervensjon. Gjennom et langt liv som politiker har han vist at han er totalt uten interesse for folkeviljen i andre land, sier han til Dagbladet.
Abrams var tungt involvert da Reagan-administrasjonen forsøkte å omgå Kongressens forbud mot å støtte opprørere i Nicaragua, noe som senere ble kjent som Iran-Contras-skandalen. I ettertid ble han dømt for å ha holdt tilbake informasjon, men benådet.
En av Norges mest erfarne diplomater mener utnevnelsen av Abrams er en påminnelse om hva USA har stelt stand av kupp og intervensjoner i Latin-Amerika opp gjennom årene.
– Det er vanskelig å ikke trekke de historiske parallellene her, sier diplomaten, som ikke ønsker å bli navngitt.
Med Donald Trump i presidentstolen og John Bolton som sikkerhetsrådgiver kan hva som helst skje, frykter han.
– Det kommer mange rare signaler fra Washington for tida, sier diplomaten til NTB.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opplyste i helgen at hun hadde snakket med Guaidó og Venezuelas utenriksminister Jorge Arreaza og tilbudt norsk bistand for å finne en politisk løsning på krisen.
Etter det NTB erfarer har ingen av partene foreløpig bedt Norge om slik bistand, og kilder i UD opplyser at man avventer hva EU vil gjøre.
EUs utenrikssjef Federica Mogherini sa i helgen at EU vil anerkjenne Guaidó som president dersom Maduro ikke utlyser nyvalg innen 4. februar. Onsdag åpnet han for dette, men bare på ny nasjonalforsamling.
USA er ikke alene om å ha sterke interesser i Venezuela. Russland har investert mye i landets oljeindustri og har store utestående lån.
Kina har også milliarder av dollar til gode og er tungt inne i oljeindustrien, og Cuba er helt avhengige av oljeimport fra Venezuela.
Foruten å sitte på verdens største oljereserve, har Venezuela også verdens nest største gullreserve. Canada og Tyrkia har store interesser i denne industrien.
– Det er mange som har interesser i Venezuela, og det er en dynamikk i og utenfor landet som gjør at partene på ett eller annet tidspunkt vil ønske å sette seg ned og forhandle, tror en norsk diplomat som følger utviklingen tett.
USA innførte denne uka sanksjoner mot landets statlige oljesektor og oppfordret Venezuelas væpnede styrker til å vende Maduro ryggen.
– Amerikanerne presser på voldsomt, men jeg er usikker på om de vil oppnå det de ønsker. Det virker som Maduro har god kontroll over hæren, og mange militære har sterke økonomiske interesser – både lovlige og ulovlige – av å holde ham ved makten, sier diplomaten til NTB.