I den ferske regjeringserklæringen slås det fast at H, Frp, V og KrF vil «utrede og vurdere et kriminalitetsofferfond etter svensk modell», skriver Bergens Tidende. Forslaget om et slikt fond ble fremmet av Landsforeningen for Voldsofre allerede i 1992, og tatt opp på Stortinget av FrP i 1995. Men er enda ikke innført.
«Bedre sent enn aldri», sier lederen for Landsforeningen for Voldsofre, Margit Lømo til Resett. «Men det er trist at det skulle ta mer enn 25 år, med alle inntektene til voldsofrene og voldsofferarbeidet som er tapt underveis.»
–Landsforeningen for Voldsofre har aldri gitt opp sitt forslag, og gjentok det sist i forbindelsen med et høringsnotat til en offentlig utredning om ny voldsoffererstatningslov i 2016. Lømo tror at det kan ha bidratt til at forslaget nå er tatt opp til ny politisk behandling.
Det var i en rapport fra 1992 om voldsofres erfaringer at Landsforeningen for Voldsofre foreslo å etablere et voldsofferfond. Rapporten ble levert til justisminister Grete Faremo og flere stortingsrepresentanter.
Etter forslag fra Fremskrittspartiet gjorde Stortinget i desember 1995 følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede etablering og finansiering av et voldsofferfond som skal gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre, med sikte på å fremme forslag om en slik ordning».
Dette vedtaket ble aldri fulgt opp av departementet, og det ble aldri fremmet et slikt forslag for Stortinget, da departementet ikke evnet å iverksette vedtaket.
Dersom det vedtatte forslaget om voldsofferfond hadde vært satt ut i livet ville det innbragt betydelige beløp. «Fra 1. januar 1996 frem til 31.10 2016 var det 571 722 domfellelser i Norge. En bot til et voldsofferfond så lav som på 500 kroner ville med andre ord i denne perioden ha tilført støttearbeidet for voldsofre 285 millioner kroner. En bot på 300 kr, slik Sverige hadde da de innførte en slik ordning i 1994, vill i disse årene gitt en inntekt på 171 millioner kroner», står det i Landsforeningenes høringsnotat. «Mange bekker små blir til en stor å», sier Margit Lømo.
I 2012 gjorde Stortinget et tilsvarende vedtak som i 1995. Da sa daværende justispolitisk talsmann for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, ifølge Bergens Tidede at han gledet seg til at Norge skulle få et offerfond. Men fortsatt støtte gjennomføringen på problemer.
Hvis fondet skal få inntekter som monner, kan ikke avgiften bare betales av voldsutøvere. Også mindre forseelser, som å kjøre for fort, kan føre til krav om betaling av en avgift til fondet, skriver Bergens Tidende.
I Sverige må alle som er idømt straff, eller som har fått et forelegg for et forhold som etter loven kan medføre fengselsstraff, i dag betale 800 svenske kroner til fondet, skriver BT.
Lederen av Brottsofferfonden i Sverige, Ulf Hjerppe, sier til avisen at de i 2018 fikk inn nesten 44 millioner svenske kroner. Pengene brukes til en indirekte støtte til voldsofre. Det betyr støtte til forskning, organisasjoner, kampanjer og arrangementer.
Han understreker at det kun betales én avgift pr. dom, selv om domfelte er skyldig i flere forhold. Voldsoffererstatning finansieres i Sverige, som i Norge, i dag med bevilgninger over statsbudsjettet. Margit Lømo understreker at hennes intensjon er at ordningen først og fremst bør komme voldsofrene direkte til gode.