Regjeringen får kritikk fra opposisjonen og kristne organisasjoner, som vil ha større press på Israel som kaster norskledede TIPH-observatører ut av Hebron.
Ved midnatt natt til fredag utløper Hebron-observatørenes mandat, og TIPHs leder Einar H. Aas og de drøyt 60 observatørene må da begynne pakkingen.
Utenriksdepartementet har instruert Aas til å «avslutte virksomheten på en ordnet, trygg og verdig måte», opplyser kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg til NTB.
Aas kan selv «foreta de operative beslutninger som er nødvendige for å ivareta personellets sikkerhet», sier hun.
Det vil ikke bli gjort ytterligere forsøk fra norsk side på å få Israel til å omgjøre beslutningen.
– Det er ikke lagt opp til noe nytt møte med israelske myndigheter, sier Solberg.
Norge har i likhet med de fire andre landene som deltar med observatørene i TIPH – Sverige, Italia, Sveits og Tyrkia, beklaget Israels beslutning om å kaste ut observatørene, men burde ha gjort mer enn å uttrykke bekymring for situasjonen i Hebron, mener opposisjonen.
– Jeg er rystet over den svake reaksjonen fra norsk side på nyheten om at Israel kaster ut menneskerettighetsobservatørene i Hebron, sier SVs leder Audun Lysbakken.
– Når Norge nå godtar dette, sender det et signal om at Israel får gjøre akkurat som de vil. Det er alvorlig, og feigt. Det er tydelig at regjeringen nå følger opp Granavolden-erklæringen med en mer positiv Israel-politikk, sier han til NTB
Anniken Huitfeldt (Ap), som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, er enig.
– Det har så langt kommet en forsiktig protest fra utenriksministeren, men jeg forventer en tydelig protest, sier hun til NTB.
– Dette er et usedvanlig dårlig tidspunkt for en norsk regjering å fremme ukritisk favorisering av et Israel på feil kurs, der uforsonlige krefter på ytre høyre fløy får stadig mer makt, sier Huitfeldt.
– Israels regjering opptrer stadig mer kompromissløst, også overfor noen av de aller svakeste, som skolebarna i Hebron. Tostatsløsningen står stadig svakere. Da er det et alvorlig feilgrep å omfavne en regjering som nå attpåtil åpenbart bryter Oslo-avtalene, mener hun.
Hebron ligger på den okkuperte Vestbredden, men som et ledd i Oslo-avtalene ble byen i 1997 delt i en palestinskkontrollert og en israelskkontrollert del.
– Den ensidige israelske beslutningen kan bety at gjennomføringen av en viktig del av Oslo-avtalene avbrytes, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
– Hvis Søreide mener dette er et brudd på Oslo-avtalen, så er det vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan stå inne for tidenes mest Israel-lojale regjeringserklæring noensinne, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB.
MDG-leder Une Bastholm etterlyser mer handlekraft.
– Det er sjokkerende at regjeringen ikke tar sterkere avstand fra utkastelsen. Når selv utenriksministeren innrømmer at det kan være i strid med Oslo-avtalene, burde det være en selvfølge at Norge står opp for menneskerettighetene, sier hun til NTB.
– Selv om regjeringen ønsker å ha gode relasjoner til Israel, kan vi ikke la Israel gjøre som de vil. Et overordnet mål må være å bidra til fredsprosessen i området, og dette gjør nettopp det motsatte, sier Bastholm.
KrFs utenrikspolitiske talsperson Knut Arild Hareide er også bekymret over at TIPH kastes ut, og mener at de har vært et viktig bidrag til å forebygge vold og skape sikkerhet i Hebron.
– I vår dialog med Israel må dette komme tydelig fram når vi vet situasjonen er ustabil og konfliktfylt, sier han til NTB.
Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd og KFUK-KFUM Global mener også at Norge bør øke presset på Israel.
– Vi ber Norge legge et tydelig press på Israel og det internasjonale samfunnet for at TIPH likevel får fornyet sitt mandat, samt at trakasseringen og angrepene på palestinere og internasjonale observatører opphører, sier Kirkens Nødhjelps utenlandssjef Arne Næss-Holm til NTB.
Kirkenes Verdensråd har siden 2002 hatt et såkalt ledsagerprogram i Hebron, men også disse trekkes nå ut som følge av at TIPH kastes ut.