Fredag er det 40 år siden ayatolla Ruhollah Khomeini ble tatt imot som en helt da han vendte hjem til det revolusjonære Iran fra sitt eksil i Frankrike.
Sjahen av Iran forviste Khomeini i 1964, og den islamske lederen tilbrakte det meste av de påfølgende årene i nabolandet Irak. I 1978 ble han tvunget til å flykte til Frankrike, og fra en landsby utenfor Paris styrte han revolusjonen som skulle ende med Iran som en islamsk republikk.
Flere tiår før internett brukte Khomeini og hans medhjelpere enkle hjelpemidler som telefon og kassettspiller til å gjøre en eplehage og et lite hus på landet til et mediesenter. Daglig leverte ayatollaen med det strenge blikket og den svarte turbanen sitt budskap til sine tilhengere.
– Skjebnen til den iranske revolusjonen hang på det som kom ut av Khomeinis munn, sa Abolhassan Bani-Sadr, som var en av ayatollaens nærmeste medarbeidere og ble senere Irans første president.
Khomeini kom til Frankrike i oktober 1978 og tilbrakte noen dager hjemme hos Bani-Sadr før han flyttet til Neauphle-le-Chateau, fire mil vest for Paris. En plakett er satt opp til minne om de fire månedene Khomeini tilbrakte i landsbyen. Huset er revet, men epletreet i hagen står fortsatt, beskyttet av en kjetting i rødt og grønt og behengt med Iranske flagg i de samme fargene.
Da kreftsyke sjah Muhammed Reza Pahlavi forlot Iran 16. januar, lå alt til rette for at Khomeini kunne reise Motsatt vei. 1. februar landet han i Teheran, om bord på en jumbojet fra Air France, og ble tatt imot som en helt.
– Det øyeblikket var verdt 1.000 år av liv. Det var helt enestående, sa Bani-Sadr.
Etter hvert som det islamistiske styret ble strengere og hardere, skulle Bani-Sadr selv falle i unåde og flyktet tilbake til Frankrike i 1981. Han er den eneste som fortsatt er i live fra den indre kretsen som styrte revolusjonen fra landsbyen utenfor Paris.
Bani-Sadr følte seg forrådt av Khomeini, som ble Irans ubestridte leder fram til sin død i 1989.
– Han forandret seg i Iran. Han gjenopprettet et diktatur, sier Bani-Sadr i dag. Men han har stadig vekk håp for hjemlandet.
– En revolusjon er en begynnelse, ikke en slutt.
Men 40 år etter ayatollaens hjemreise og 30 år etter hans død, består republikken som ble drevet fram av Khomeini og den islamske revolusjonen.