Kulturell og klassemessig bakgrunn har mye å si for hvordan barn og familier opplever møter med barnevernet. Slik bør det ikke være, mener Arbeiderpartiet.
En undersøkelse som ble gjennomført av Ipsos på vegne av Bufdir i fjor, viste at personer med innvandrerbakgrunn hadde betraktelig lavere tillit til barnevernet enn den øvrige befolkningen. Hele tre av ti svarte at de ikke ville tatt kontakt med barnevernet, selv om de visste at et barn levde under skadelige forhold.
Undersøkelsen viste også at det var store variasjoner mellom de ulike innvandrergruppene. For eksempel hadde de med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina gjennomgående mer tillit til barnevernet enn de med polsk eller pakistansk bakgrunn.
En annen rapport fra NTNU, også fra 2018, viste at foreldre fra «arbeiderklassen», altså med kortere utdanning og lavere inntekt, følte seg mindre hørt og forstått av barnevernet enn de som hadde mer utdanning og inntekt.
– Og dette går ikke bare på forståelse og respekt – de ulike gruppene får også forskjellige tiltak. Det svekker rettssikkerheten, sier Ap-representant Kari Henriksen til NTB.
Fredag legger hun og Arbeiderpartiet fram et forslag til en kvalitetsreform av barnevernet.
– Det er rapporter på rapporter, og oppslag på oppslag i mediene, som viser at det fortsatt er barn som blir sviktet av barnevernet. Dette er det mest risikoutsatte barna i samfunnet vårt, og fellesskapet må stille opp for dem på en bedre måte, sier hun.
En av de fire hovedstolpene i reformforslaget er nettopp det at barnevernet skal ha bedre kunnskap, spesielt om sosiale klasser og utfordringene barn og foreldre med minoritetsbakgrunn står overfor.
– Finnmark er et annet eksempel. Der er det mistillit til barnevernet i den samiske befolkningen fordi de opplever at tjenesteapparatet ikke har tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur og språk, sier Henriksen.
For å ta tak i denne problematikken foreslår Ap et kompetanseløft i barnevernstjenesten.
– For å få til dette må det skje endringer i utdanningsprogrammet. Man må i større grad legge vekt på sosialfaglig kompetanse. For å klare å møte alle barns individuelle behov må barnevernsansatte ha med seg klasseperspektivet, og kunnskap om minoriteter og urfolk, sier Henriksen.
I tillegg til at problemstillingene må løftes fram i undervisningsteorien, foreslår Ap at praksis skal utgjøre en større av utdanningsløpet for barnevernspedagoger.
Arbeiderpartiet vil også stimulere til økt rekruttering av ansatte med urbefolknings- eller innvandrerbakgrunn i barnevernet.
– Både utdanningsinstitusjonene og barnevernstjenesten må drive med aktiv rekruttering, og ta grep for å finne studenter i de miljøene som opplever utfordringer med barnevernet, sier Henriksen.
Høyres Kristin Ørmen Johnsen, leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, mener Ap slår inn åpne dører. Hun påpeker at det allerede finnes en kompetanseplan for kunnskap om barn og foreldre med annen etnisk bakgrunn, der det er bevilget 800.000 til kompetanseheving.
-Skal vi virkelig ta tak i kompetanseheving, må det utvikles en mastergradsutdanning i barnevernet der man kan spesialisere seg, sier hun i en kommentar.