Eirik Jensen i Oslo tinghus. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse

Når dommen over Jensen er opphevet, juryens frifinnelse er satt til side og jeg har fått tid til å komme meg etter sjokket, er dette et grotesk eksempel og et forstemmende bevis på hva norske domstoler bedriver av rettspleie.

annonse

Det finnes ikke ett eneste fellende bevis i saken mot Jensen. Dommen i tingretten er felt på bakgrunn av en «helhetsvurdering» av en rekke momenter.

annonse
Reklame fra Resett butikken

Det finnes mange momenter som ville komme til å avsløre politiets uetiske metoder og roller i denne saken. Hvordan de holder hånden over kriminelle som har skaffet seg «noe» på politiet ved å være kilde til essensiell informasjon som påtalemyndigheten trenger. Og for ikke å avsløre informanten, og for allikevel å ha fellende bevis, trengs skitne metoder.

Samtidig har denne informanthåndteringen og antakelig de kriminelle provokasjonene og de skitne metodene, vært med på å inkriminere og kriminalisere politiet selv i sitt samarbeid med informantene. Det kan ikke skrives frifinnende dom i denne saken uten å avsløre dette.

Da vil det til slutt gå som i denne saken. Den enkelte tjenestemann står igjen med svarteper og må selv ofres. Det oser av kammeraderi, dekkoperasjoner og tåkelegging fra dommernes side. De tør ikke ta et opppgjør med den korrupte kulturen som hersker i politiet. De tør ikke følge juryen. Den egentlige sannheten vil dommerne aldri at skal komme opp i dagen.

annonse
annonse

Les også: Dommen mot Eirik Jensen, en hån mot sunt folkevett og rettssikkerheten

Jensen har i følge Cappelen mottatt mer enn 15 millioner kroner for å sende ham disse meldingene. Meldinger som rent faktisk ikke kan relateres til noen operasjon eller manglende sådan, verken i politiet eller i tollvesenet. Og hvor er pengene?

Han har i sitt privatforbruk fått påfyll med penger fra sine gamle foreldre, tjent noen lusekroner på dykking og noen på kjøp og salg av biler og motorsykler, og så har samboeren betalt 140 000 av badet med siine egne penger som hun har kvitteringer for. Jensen har vært en fyr uten høyt forbruk. Han har trengt hjelp til å ferdigstille badet av billige håndtverkere. Billige ferier, kjipe cafébesøk og et liv i campingvogn.

annonse
Reklame

Hvor er det blitt av luksuslivet til 15 millioner?

Man har funnet en hel mengde meningsløse sms i kommunikasjonen for å holde liv i informanten. Alle sammen med så høy grad av tvil, at de samlet sett burde danne godt grunnlag for mene at denne tvilen må komme tiltalte til gode. Hvis de ti som ikke møtte var et så stort tap for Jensen at dette kan fremstilles som hans desperate jakt på det kriminelle utbyttet, så undrer det meg at disse ti betyr noe i det hele tatt, i den store sammenhengen hvor kontantstrømmen på 15 millioner kroner angivelig har skiftet eier.

Eller likedan at Cappelen ikke kunne gjøre opp disse ti ved neste à konto oppgjør, hvis det da i det hele tatt skulle være slik, at politiet hadde ett eneste bevis for at slike oppgjør fantes.

Skulle domstolene frifinne må de samtidig erkjenne at det finnes metoder og strukturell kultur i politiet som er så skadelig at domstolen ville bryte ned tilliten til politiet i så høy grad at det ville bli vanskelig å skrive dom overhode i saken.

Vi ser at det faktisk ble slik til slutt, at de var nødt til å oppheve juryens midlertidige frifinnelse. De fant det rett og slett helt umulig å skrive denne dommen.

Lagdommer Kristel Heyerdal ble historisk, ikke bare ledet hun den siste jurysaken i Norge, men hun er av de få juristene i landet som har avslørt at hun har misforstått juryordningen.

Juryens eneste oppgave er alene å avgjøre skyldspørsmålet. Hun valgte å sette til side juryens avgjørelse med begrunnelsen at alle de tre fagdommerne mente at Jensen var skyldig. Det er ikke hennes jobb. Det er juryens oppgave.

Fagdommernes oppgave er å sjekke at ikke juryen har hatt en uforsvarlig saksbehandling, bestemme straffens lengde og skrive dommen. Punktum.

Høyesterett må sette Heyerdals opphevelse av juryens frifinnelse til side. Hun har vist at hun ikke er skikket. Det har de to andre dommerne også. Hun ville være med å avgjøre skyldsspørsmålet.

Det finnes kanskje heller ikke noen annen norsk dommer som ikke ville henfalle til føleri i en slik sak. Hvordan de skal få gitt Jensen en fair trial er et mysterium.

Jensensaken er i ferd med å bli en rettsskandale som kommer til å gå inn i ett av rettshistoriens mørke kapitler.

Slik har rettsvesenet spilt falitt og Jensen kommer igjen til å bli ofret, antakelig med en prislapp på 21 år.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.