REUTERS/ Jose Cabezas
Lille El Salvador, som går til valg søndag, sliter med gjengdrevet vold og dyp fattigdom etter årevis med brutal borgerkrig.

75.000 mennesker ble drept, og over 7.000 forsvant under den rundt tolv år lange borgerkrigen som for alvor startet i 1980 etter drapet på erkebiskop Oscar Romero, som ble skutt av dødsskvadroner mens han holdt gudstjeneste.

Bakgrunnen for borgerkrigen var dyp fattigdom og brutal undertrykking under militærregimene i årene før, som førte til at frigjøringsfronten FMLN mot slutten av 70-årene gjorde opprør mot militærregjeringen.

En fredsavtale ble meklet fram av FN og undertegnet i 1982. Siden ble FMLN et lovlig politisk parti, og Romero er gjort til helgen.

Les også: Ny karavane med 1.500 salvadoranere inn i Mexico

Ekstrem vold

El Salvador, Honduras og Guatemala danner i dag det såkalte Nordre Triangel i Mellom-Amerika, som er blitt verdens mest voldelige område som ikke befinner seg i en krigssone.

Drapsraten er halvert siden toppåret 2015, men er fortsatt en av verdens høyeste. I 2018 var den på 51 per 100.000 innbyggere, ifølge regjeringens egne tall.

De fleste av drapene blir begått av medlemmer av gjenger som for eksempel de ekstremt voldelige Mara Salvatrucha (MS-13) og Barrio 18, som er involvert i narkotikasmugling, utpressing og grensekonflikter seg imellom.

I dag er rundt 70.000 mennesker med i gjengene, hvorav 17.000 sitter i fengsel.

Gjengene gjorde seg for alvor gjeldende i landet etter at medlemmer av MS-13, som har sin opprinnelse blant mellomamerikanske innvandrere i Los Angeles, ble deportert til El Salvador.

Rømmer til USA

Brutaliteten gjengene står for i fattige nabolag, og den dype fattigdommen er til sammen drivkraften bak en stadig større bølge av migranter som søker seg til USA, i såkalte karavaner gjennom Mexico.

Trass i at de ikke ønskes velkommen i USA, og tvert imot ifølge president Donald Trump utgjør en nasjonal sikkerhetstrussel mot USA, føler de at de ikke har noe å tape på å prøve å komme seg vekk.

De tusener av desperate migranter fra El Salvador og nabolandene Honduras og Guatemala, er blitt sentrale i den pågående konflikten mellom president Donald Trump og Demokratene om statsbudsjett og en mur mot Mexico.

Les også: Trump sender tusenvis av soldater til Mexico-grensa

En tredel under fattigdomsgrensa

Ifølge Verdensbanken lever rundt 29 prosent av befolkningen på 6,3 millioner mennesker under fattigdomsgrensa, noe som er en liten nedgang fra 2014 da 32 prosent var under grensa.

16 prosent av landets BNP utgjøres av pengene som 3 millioner salvadoranere som bor i utlandet, sender hjem. 2,5 millioner av dem bor i USA.

Fredsavtalen i 1992 og en rekke økonomiske reformer førte til sosiale bedringer, mer eksport og et bedre investeringsklima. Fram til 2004 vant partiet ARENA, som hadde nære bånd til de militære, en rekke presidentvalg.

President fra FMLN

Men i 2004 vant FMLN valget da de stilte med en uavhengig journalist, Mauricio Funes, som sin kandidat, i stedet for tidligere geriljaledere.

Funes lyktes aldri å redusere korrupsjonen noe særlig mens han var president. Tvert imot måtte han rømme landet etter at han ble anklaget for underslag av millioner av dollar. Men likevel har kandidater fra FMLN vunnet de påfølgende valgene.

Nåværende president er Salvador Sánchez Cerén. Sánchez ble president som kandidaten til en koalisjon mellom FMLN og GANA, en utbrytergruppe fra ARENA.

Foran valget søndag leder GANAs kandidat Nayib Bukele på meningsmålingene foran Carlos Calleja fra ARENA og FMLNs kandidat Hugo Martínez.