Vindparken på Smøla, Møre og Romsdal. Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX .
annonse

Lektor og religionshistoriker Jørg Arne Jørgensen til motmæle mot det han mener en rasering av norsk natur med vindmølleparker.

Jørgensen påpeker i et gjesteinnlegg i Stavanger Aftenblad at Norges fremste kjennetegn er vår storslagne natur. Dette mener han er i ferd med å forandre seg. Norsk natur er i ferd med å bli ødelagt av vindmøller, og det uten nevneverdig debatt. 

– Naturgleden ligger dypt i folkesjelen, og vi ønsker å videreføre den til våre barn og barnebarn. Men i skrivende stund ødelegges natur og landskap i en skala som savner sidestykke. I rekordfart omdannes store deler av kyst- og fjellandskapet til industriområder med titalls, i visse tilfeller hundrevis av gigantiske «vindmøller», nesten uten offentlig debatt, skriver Jørgensen.

annonse

Les også: Verdensberømt «futurist» har klimaangst: – Vi er kjørt

Store inngrep

Lektoren påpeker at det å sette opp vindkraftverk forutsetter enorme inngrep i norsk natur. Han kaller vindmølleparkene «industriområder», og konstaterer at de forstyrrer sårbare økosystemer. Bare på Smøla har om lag 100 havørn strøket med.

Det er ikke bare selve vindmøllene som er problematiske.

– Høyspentmaster, kraftkabler, kraftstasjoner og andre bygninger kommer i tillegg. Å kalle dette «vindparker» kamuflerer hva det er snakk om: industriområder på flere titalls kvadratkilometer midt i urørte naturområder, oftest svært synlige langs kysten, på høydedrag og fjellvidder.

Det er særlig i Rogaland utbyggingen har skutt fart. For under to år siden var det kun to vindkraftverk i fylket. Nå er det bygd og vedtatt 21 anlegg med om lag 350 turbiner til sammen, bare i Sør-Rogaland.

annonse

Språkløs sorg

Lektoren opplyser om at det skal bygges et kraftverk inne i fjellheimen ved Gilja, på et 800 meter høyt platå, som vil kunne være godt synlig på lang avstand.

– Noen bryr seg øyensynlig lite, men for en stor del av oss er dette en tapsopplevelse som er vanskelig å ordlegge. Når man mister en nær venn eller slektning, skjønner alle hva det dreier seg om. Men hva innebærer det å miste et sted? Et landskap? Ikke bare nå, men for all fremtid? Det er en språkløs sorg. Den bryr man seg ikke om i konsesjonsvurderingene. Den er ikke målbar. Men svært reell, konstaterer Jørgensen.

Lektoren vedgår at det dreier seg om ren energi, men minner om at vi har andre hensyn å ta, enn bare det rent klimapolitiske. Vi må også ta vare på det biologiske mangfoldet og verne om våre mest uberørte naturområder. 

Les også: Klima og miljø på ville veier

annonse

Ineffektivt

Dessuten er Norge allerede Europas klart største produsent av ren energi, i form av vannkraft. Denne kraften er langt mer effektiv, derfor er det liten grunn til å rasere norsk landskap med vindmøller, mener lektor Jørgensen. 

– Sammenlignet med vannkraft er vindkraften ineffektiv. I dag produserer vind kun 1,9 prosent av norsk fornybar energi. Det sier litt at bare ved å oppgradere vannkraftverket i Sauda fikk man en økning i produksjonen tilsvarende Tellesnes og Høg-Jæren vindpark til sammen! Dessuten gir vindkraften knapt noe tilbake til lokalsamfunnet. Det gir få arbeidsplasser, og hovedsakelig i anleggsfasen.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.