Israels tidligere forsvarssjef Benny Gantz puster statsminister Benjamin Netanyahu i nakken, men risikerer også å bli tiltalt for krigsforbrytelser.
Benny Gantz var forsvarssjef fra 2011 til 2015 og ledet to store militæroffensiver mot Gazastripen. 2.425 palestinere ble ifølge FN drept under angrepene. 1.569 av dem var sivile, og over 550 av dem barn.
Palestinske Ismail Ziada, som også har nederlandsk statsborgerskap, mistet moren sin, tre brødre og en tolv år gammel nevø i et av angrepene. Nå har hun saksøkt Gantz for krigsforbrytelser.
Saken kommer opp for en domstol i Nederland, der landets rettsvesen har såkalt universell jurisdiksjon når det gjelder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
Det første rettsmøtet er berammet i mars, noen få uker før valget i Israel, og Gantz blir neppe å se i rettssalen.
Den 59 år gamle generalen skryter i sine valgkampvideoer av å ha «drept 1.364 terrorister» og bombet deler av Gaza «tilbake til steinalderen» under offensiven i 2014.
FN konkluderte i sin granskingsrapport med at de israelske angrepene «med overlegg var disproporsjonale, designet for å straffe, ydmyke og terrorisere sivilbefolkningen» på Gazastripen.
Gantz skryter også av utenomrettslige henrettelser som fant sted mens han var forsvarssjef, og han mer enn antyder at det vil komme flere dersom det blir opp til ham.
Stadig flere israelere har mistet troen på statsminister Benjamin Netanyahu, som står til knes i korrupsjonsanklager og har mistet koalisjonspartnere.
Israelsk politi har tre ganger bedt om at det tas ut tiltale mot ham, noe riksadvokat Avichai Mandelblit, som selv er utnevnt av Netanyahu, foreløpig ikke har gjort. Det er uvisst om det skjer før valget 9. april.
En fersk meningsmåling viser at Netanyahus høyreparti Likud vil få flest stemmer, men dersom Gantz og hans parti Israels motstandsdyktighet innleder et taktisk samarbeid med Yair Lapid og partiet Yesh Atid, noe det snakkes om, vil de bli klart størst.
36 prosent av de spurte i målingen ønsker Netanyahu som statsminister, mens 35 prosent vil ha Gantz, og de to kappes nå om å framstå som Israels «sterke mann».
Sterke menn er ikke noe ukjent fenomen i israelsk politikk, der det har vært flust av generaler og andre militære topper i regjeringskontorene og nasjonalforsamlingen opp gjennom årene.
Gantz blir av mange sett på som en av få som kan overta som «sterk mann», og framstiller seg selv som en garantist for israelsk styrke.
Netanyahus forsøk på å framstille Gantz som venstreorientert, nærmest et skjellsord som garanterer politisk nederlag i Israel, finner liten støtte i den tidligere forsvarssjefens taler og partiprogram.
Gantz har ingen planer om å gi slipp på Jordan-dalen, Golanhøydene eller Øst-Jerusalem, som ble okkupert av Israel i 1967, og han lover også å styrke de ulovlige bosetningene.
Han snakker heller ikke altfor høyt om en tostatsløsning, men mener at palestinere og israelere bør skilles for å sikre den israelske statens jødiske og demokratiske karakter.
Selv om han har skiftet ut generaluniformen med dress, lover han nådeløs maktbruk mot enhver antatt fiende av Israel, også bruk av utenomrettslige henrettelser.
Gantz lover også kamp mot korrupsjon, vel vitende om at dette er et sårt punkt for Netanyahu. Korrupsjon har gjennomsyret israelsk politikk i flere tiår, og et løfte om opprydding er ikke uventet populært hos mange velgere.
– Korrupsjon, maktmisbruk eller mistanke om dette er en del av den politiske hverdagen i Israel, konstaterte norske diplomater i landet i et notat for noen år siden.
Siden har Israel falt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks og ligger nå dårligere an enn land som Qatar, De forente arabiske emirater, Brunei og Barbados.
Korrupsjonsanklagene kan også bli Benjamin Netanyahus fall, godt hjulpet av Benny Gantz.