Illustrasjon. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Nedmonteringen av det svenske skolesystemet er mer dramatisk enn de fleste aner. Bak avslørende dokumentasjoner står fagfolk innen skoleverket. Leder i «Kungliga vetenskapsakademins kommitté för skolfrågor» og forfatter, Per Kornhall, skildrer i sin bok det tittelen på boken med klare ord forteller: «BARNEEXPERIMENTET i svensk skole i fritt fall» (Leopard Förlag).

Per Kornhall er til tross for sin åpenhjertige og ubehagelige dokumentasjon, utrolig nok fortsatt en av de mest respekterte skoledebattanter i Sverige – ingen tar ham på faktafeil og ingen politiker våger å motsi ham.

Han er kunnskapsrik om det han snakker om, mens politikerne tydelig viser at de er udugelige – og ofte helt uten faglig bakgrunn i skolespørsmål. Men det er nettopp disse politikerne som har lagt opp til dagens skremmende skolepolitiske virkelighet, som nå oftere betegnes som et havari for hele det svenske samfunnet.

Forfatteren beskriver i sin bok hvordan representanter for svenske skolemyndigheter, dvs. politikere, ved et studiebesøk i Finland i 1990 skrøt av at nå skulle Sverige utvikle «verdens beste skole.»

Svenske skolefolk med kompetanse og innsikt spurte seg hvorfor man skulle eksperimentere med en skole som etter internasjonale målinger var en bra skole, en skole som fungerte etter forutsetningene. Det var situasjonen den gangen. Men politikere forankret i ideologi og sosialisme, helt uten faglig innsikt, råkjørte mot en skolepolitisk revolusjon som skulle passe perfekt for en pompøs og humanitær stormakt som Sverige.

Og dramatiske forandringer skulle komme. Kun basert på politiske vurderinger. Det var vedtak uten konsekvensanalyser, som svenskene alltid motsetter seg. På kort tid skulle svensk skolepolitikk bli snudd fullstendig opp ned.

Reformpedagoger og karrieresugne politikere ledet an. Ikke noe skulle bli som det var. Det var det udiskutable utgangspunktet for de radikale reformene som nå skulle komme fra venstreekstreme ideologer som plutselig var eksperter på skole og utdannelse.

Resultatet ble en skole med resultater som falt i raskt tempo, og desillusjonerte og oppgitte lærere og rektorer fortvilte. Svenske lærere er nå den akademiske gruppen som uttrykker mest misnøye med arbeidssituasjonen sin.

Det er verdt å merke seg at Göran Persson var en aktiv pådriver for skolerevolusjonen. Han tilhører i dag den nyrike, politiske sosse-eliten som befinner seg fjernt fra den svenske arbeiderklassen og det svenske «folkhemmet» med sitt gods på landet. En av de fremste lykkejegerne, som ikke føler noe ansvar for pensjonistenes tragiske skjebne i dagens Sverige. Og han tar selvsagt ikke noe ansvar for skoleskandalen han selv var en av arkitektene bak.

Sverige gjør seg bemerket internasjonalt med sin spesielle skolesituasjon. En utrolig negativ trend  som vi aldri har sett maken til. Svenske elevers kunnskaper i matematikk og lesing synker raskere enn i noe annet land innenfor OECD. Ulikheten mellom skolene øker dramatisk, det handler ikke minst om segregeringen, etnisitet og en rekke sosioøkonomiske faktorer.

Ingen våger å utfordre politikerne på den egentlige årsaken til tragedien. Den massive og ukontrollerte importen av analfabeter med en streng religiøs oppdragelse og uten svensk språk. Dette er mennesker som ikke vil integreres i det svenske samfunnet, av religiøse og ideologiske grunner, og dermed havner de i ghettoer, og utenfor det svenske samfunnet.

Ifølge Anders Trumberg ved Örebro Universitet  som har forsket på svensk skole opplever Sverige nå en «White Flight» i alle deler av landet. Den svenske middelklassen flykter fra skoler der deres barn må blandes med «de andre», som er det forsiktige uttrykket svenskene bruker. Bare å si at det handler om innvandrere kan være risikabelt og rettsforfølges som «hatbrott» og «hets mot folkgrupp.»

Et interessant poeng i den svenske debatten er et innspill av statsviterne Staffan Lindberg og Richard Svensson ved Göteborgs universitet, som mener at systemet som Sverige har utviklet i skolepolitikken er basert mer på troen på diktatur enn på demokratiske verdier.

OECD foreslår i disse dager at Sverige innfører kvoter for barn med lav sosioøkonomisk status for å forbedre skoleresultatene. Så mye som 61 prosent av barn av første generasjons innvandrere mislykkes med undervisningen i svenske skoler.

Dette siste initiativet betyr at elever i alle svenske skoler heretter skal blandes etter en politisk fordelingsnøkkel. Fenomenet «White Flight», der foreldre i panikk redder sine barn unna skoler som ikke fungerer, vil ikke kunne bli en redningsplanke i fremtiden.

Når et lands skolesystem fullstendig kollapser er landet i en alvorlig krise. Når landets myndigheter ikke selv innser det, er det lite håp om forbedring. Det er derfor Norge etter hvert må forberede seg på å ta i mot svenske flyktninger. Om man ikke helt kan sammenligne Löfven med Venezuelas Maduro, så er det skremmende mange likhetstrekk. Kampen mot ytringsfrihet, demonisering av motstandere, manipulering, løgn og valgfusk.

Den sørgelige konklusjonen må uansett bli:

Svensk skole er fortapt. Sverige som nasjon er fortapt.