PST advarer og Huawei stenges ute fra andre land. Men i Norge er døren fortsatt vidåpen for det kinesiske mobilselskapet.
Huawei har fått søkelyset rettet mot seg den siste tiden etter at en rekke etterretningstjenester og regjeringer i Vesten har advart om at selskapet kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.USA har allerede gjennomført en rekke sanksjoner mot selskapet og USAs president Donald Trump vurderer et forbud mot det kinesiske telekommunikasjonsproduktet.
Under fremleggelsen av PSTs årlige trusselvurdering mandag understreket PST-sjef Benedicte Bjørnland ifølge NTB at etterretningstrykket mot Norge fra fremmede stater er økende. Det gjelder spesielt datanettverksoperasjoner, der det blant annet ble advart mot Kina og den kinesiske IT-giganten Huawei.
– Vi har sagt at man bør være oppmerksom på Huawei som aktør. Det er korte forbindelser mellom den kommersielle virksomheten og det kinesiske regimet. Kinas etterretningslov pålegger for eksempel både private og kommersielle aktører å samarbeide med nasjonen når den ønsker det, sa PST-sjefen.
Les også: Danmark utviser to Huawei-ansatte
Åpne dører
Men i Norge er døren fortsatt relativt åpen til norske politikere. Da Fremskrittspartiets Tommy Skjervold ble statssekretær i 2017 fikk han ganske raskt en e-post fra Huawei Norge.
«Hei, og gratulerer med utnevnelsen til statssekretær i Samferdselsdepartementet! Du er sikkert veldig opptatt om dagen, men om du hadde hatt tid denne uken før du går over i ny jobb, så er du hjertelig velkommen til å komme på besøk til Huawei Norges kontor på IT-Fornebu for å høre mer om vår virksomhet i Norge. Kan forresten nevne at Huawei er verdens største telekomselskap, og at vi har kontorer i over 170 land», skrev Kommunikasjonssjef Erik T. Ganer.
Det fremgår ikke av dokumentene Resett har fått innsyn i om henvendelsen ble besvart positivt eller negativt.
Mot slutten av 2018 kom en ny henvendelse til regjeringsapparatet, denne gangen til Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). Da hadde det vært medieoppmerksomhet om hvordan en rekke land har strammet inn overfor Huaweis virksomhet.
«Med henvisning til de siste ukers mediefokus på Huawei, er vi som selskap svært opptatt av å oppklare en rekke feil, misforståelser og feiltolkninger. Vi ønsker derfor et snarlig møte med statsråden, eventuelt andre i politisk ledelse i Samferdselsdepartementet.
Beslutninger om nett- og datasikkerhet bør baseres på fakta. Vi mener det ikke er noen holdepunkter for å si at det å ekskludere en leverandør vil redusere nettverksrisikoen. Det vil heller føre til mindre tilfredsstillende konkurranse, og dermed mindre innovasjon som igjen kan øke risikoen. Dersom noen bruker sikkerhetsargumenter der det i realiteten er snakk om politiske motiv eller økonomiske interesser, bør det ikke aksepteres.
Vi ønsker å møte statsråden så raskt som mulig for å presentere vår historie med å etterkomme reglene i de landene vi opererer i, og i tillegg forklare de interne prosedyrene vi har som garanterer for dette.»
Skyldte på tidshensyn
Da statssekretær Magnus Thue (H) i Næringsdepartementet var på reise til Kina i oktober i fjor, fikk han også mail fra Huawei. Personen som skrev til ham var hans tidligere kollega fra regjeringsapparatet, tidligere Frp-statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen.
Brein-Karlsen presenterer selskapet slik:
«Huawei ble grunnlagt i 1987, og at vi er et privat selskap eiet av de ansatte. Selskapet er forskningsdrevet, har 180.000 ansatte og virksomhet i 170 land. På bare tre tiår har vi vokst til å bli verdens største internasjonale leverandør av telekommunikasjonsutstyr med 45 av de 50 største telekomoperatørene i verden som kunder, deriblant Telenor og Telia i Norge. Huawei etablerte seg i det norske markedet for litt over 10 år siden, og har i dag 120 ansatte som jobber innen telekom-, bedrifts- og forbrukermarkedet. »
Det endte med at Thue avslo invitasjonen av tidshensyn.
Av offentlige postjournaler kan man se at Huawei har sendt en rekke tilsvarende henvendelser til politiske myndigheter. Det er ikke kun på politisk nivå man henvender seg, men Resett har også sett dokumenter der man innynder seg hos embetsverket.
Aktive
Overfor Resett bekrefter Huawei at de aktivt oppsøker politiske myndigheteter.
– Vi har 45 av verdens 50 største telekomoperatører på kundelisten, og samarbeider tett med deres sikkerhetsavdelinger for å levere tjenester som er i henhold til både kunde- og myndighetskrav. Myndighetskontakt er en essensiell del av dette, både for å kunne dele og motta informasjon – så også i norsk sammenheng, sier sikkerhetsdirektør Tore Larsen Orderløkken i en e-post til Resett.
Han trekker frem at dette er mye av årsaken til at vi oppretter et norsk testsenter for cybersikkerhet som vil gi norske myndigheter og teleoperatører innsyn i våre leveranser blant annet til det kommende 5G-nettet. Han hevder også at dette åpner for et tett, grundig og åpent samarbeid om sikkerhet og personvern.
– Forsøker dere å unngå at det samme som skjer nå i USA vil skje i Norge?
– Vi mener, som vi også har sagt tidligere, at utspillet fra USA spiller på frykt og spekulasjoner. Dessverre ser vi at det åpenbart er vanskelig å skille følelser og fakta i denne saken, men vi mener like fullt diskusjonen må forholde seg til fakta. Og faktum er at Huawei har levert utstyr til norske kunder i over ti år, uten noen store sikkerhetshendelser.
Han avviser at de møter motvilje hos norske beslutningstakere:
–Vi har jevnlige møter med en rekke politikere på området samferdsel, sikkerhet og e-kom i Norge, og opplever i hovedsak en god og konstruktiv dialog. Nylig var også flere sentrale norske politikere på besøk ved vårt kontor i Shanghai, noe som for øvrig ble dekket i norsk presse.
Bekymret
Mens Huawei gjør seg fine og flotte for norske myndigheter, gir en vanlig borger uttrykk for sin bekymring. En mann har for eksempel skrevet et brev til regjeringsapparatet:
«Har i lengre tid bekymret meg over Telenors stadig tettere forhold til Huawei. I tillegg til å være med å bygge ut våre nett (5G etc) her i landet sitter de også fysisk ved Telenor’s hovedkontor. I Storbritannia er dette en stor sak (MI6) hvorvidt de skal forby deres tjenester av sikkerhetsmessig karakter (eks USA). Hvorfor ser ikke Norge ut til å bekymre seg over dette?»
Avdelingsdirektør Heidi Kvalvåg og fagdirektør Hilde Goutal Müller besvarte henvendelsen slik:
«Vi er oppmerksom på at ekomnettene er avhengig av et fåtall leverandører, og at en høy andel av særlig basestasjonsutstyret for mobilnett leveres av utstyrsleverandører fra land Norge ikke har sikkerhetsavtale med, og dermed potensielt kan rammes av en og samme sårbarhet. Departementet vurderer å innføre tiltak som bidrar til å redusere denne sårbarheten i norske ekomnett. Det er avgjørende for myndighetene å finne en god balanse mellom sikkerhetskrav og legge til rette for fortsatt investeringer i norske ekomnett og – tjenester.»