Nattens State of the Union tale av president Trump har i liten grad blitt en viralsak for oss i mediene. Verken Trump-tilhengere eller Trump-motstandere har klart å fyre seg opp. Og hvorfor det? Vel, han var ikke helt seg selv.
I et fåtall tilfeller har Trumps taler vært etter skript skrevet av andre. Og noen ganger av folk som er opptatt av hans omdømme og gjennomslagskraft i etablissementet. De vil ha ham til å fremstå som «statsmannsaktig». I en slik rolle skal man strekke ut hånden, og snakke i koder.
Men det som fikk Trump valgt, var at han snakket rett fra levra. Han «var Trump» og folk som har sett sine liv seile akterut, mens eliten jubler over USAs fremgang, elsket det. Trump viste fingeren til eliten, inkludert deres «beherskede» væremåte. Ha fornærmet de andre republikanske presidentkandidatene, han fyrte opp forsamlingshus rundt omkring i Midtvesten og snakket uten manus. Nesten ingen innlærte fraser ble brukt, men han gjentok det folk responderte på: «We will build that wall!», «Lock her (Clinton) up!»
For nattens tale var det noe annet som ble sagt. Trump balanserte. Han har et demokratisk flertall mot seg i Representantenes hus nå, de blokkerer hans ønske om penger til muren. Trump gjør (tilsynelatende) det han kan for å komme dem i møte. Det er et spill.
Trump er fortsatt Trump. Han er enerådende. Han benytter samme oppskrift som vant ham valget. Vær deg selv, uansett. Gå til angrep. Drit i etablissementet. Å opptre forsonende i den årlige talen er bare en midlertidig, taktisk manøver.
Å være seg selv – på godt og vondt – etter at han faktisk ble tatt i ed i 2017, har vært riktig. Trump ville uansett blitt en dårlig etterlikning av en typisk amerikansk president. Og det var nettopp fingeren i øyet som de av oss som ønsket at han vant, også håpet på.
Det er full krig i Washington nå, og vel også i USA som helhet. Det handler om ideologi og interesser. Trump raserer et institusjonelt byggverk sammensatt at tankemønstre, væremåter, tradisjoner, interesser og fordommer. Han stoler på seg selv og sin dømmekraft; den dømmekraften hans motstandere mener er skrøpelig inntil det vanvittige, kriminelle og idiotiske.
Etterforskningen som Robert Mueller gjennomfører er åpenbart en trussel som Trump anerkjenner. På spill er ikke bare hans funksjon og eventuelt fire nye år som president. Skulle Mueller klare å hefte noe ved Trump og han må fratre, vil det også påvirke – negativt – hans forretningsimperium og merkevaren Trump for ettertiden. Det vil bringe problemer for hele familien, den han setter så høyt.
Build that wall
Det er muren mot Mexico som skapte Trump den nødvendige folkelige støtten. Hans velgere ville ha en mur, om enn bare for å symbolisere det land de føler går tapt. Talen i natt var et forsøk på å få til et kompromiss med hans motstandere i Kongressen. Men det er lite som tyder på at han lyktes med det.
I så fall kan han i det minste si at han prøvde. Og deretter må han nok erklære situasjonen på grensen mot Mexico som en nasjonal krisesituasjon (national emergency) og få de militære styrker til å sette den opp.
For uten en mur, blir neppe Trump gjenvalgt. Hans velgere vil kreve at han holder ord.
Du kan se hele talen her.