Statsminister Erna Solberg (H) vil framsnakke Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd når hun møter en rad afrikanske toppledere i Addis Abeba i helgen.
Solberg er invitert til toppmøtet i Den afrikanske union. FNs bærekraftmål står på agendaen, mål den norske statsministeren har tatt ansvar for å fremme. Men når hun først møter toppledere fra 55 afrikanske land, ser hun også sitt snitt til å drive litt valgkamp.
– Alle reiser vi gjør nå, har et sideblikk på at vi ønsker å bli medlem av sikkerhetsrådet, sier Solberg til NTB.
Hun legger ikke skjul på at hun forventer afrikanske støtte i avstemningen, som finner sted i FN i juni 2020. Norge kjemper med Irland og Canada om en av de ikke-faste plassene i rådet, som har ansvar for å bevare fred og sikkerhet i verden.
– Vi har jo samarbeid med mange afrikanske land, og mange har vært positive. Men nå er det en mer intensiv kamp, og vi må holde oppmerksomheten oppe. Det er land som for et par år siden har sagt at de vil støtte oss, og vi må minne dem på det de har lovet, sier Solberg.
Norges viktigste salgsargument er det langvarige engasjement for bistand, globale fellesskapsløsninger og støtte til FN-systemet, ifølge statsministeren.
– Andre land dukker opp fordi de vil bli med i Sikkerhetsrådet og har plutselig nye ideer om ting de vil gjøre. Men vi har vært der hele tiden, fastslår hun.
Under besøket i Etiopias hovedstad skal statsministeren delta på et internasjonalt initiativ for å bekjempe seksualisert vold og skadelig praksis som barneekteskap og kjønnslemlestelse. Et toppmøte om helseinvesteringer står også på programmet, samt et bilateralt møte med Etiopias ferske og reformivrige statsminister Abiy Ahmed.
Det kan også bli andre tosidige møter, men Solberg har ikke med seg løfter om penger eller politiske avtaler på reisen.
Det siste året har Etiopia gjennomgått store, positive endringer. Politiske fanger er satt fri. Partier som tidligere var stemplet som terrorgrupper, er blitt lovlige og oppfordres til å delta i valget i 2020. Hundrevis av blogger og nettsteder som har vært blokkert, er åpnet. Ikke minst ble det i fjor sommer inngått en historisk fredsavtale med Eritrea.
Det er imidlertid bekymring for oppblomstring av etnisk motiverte angrep og konflikter, går det fram av et ferskt notat fra Landinfo.Lokket er tatt av trykkokeren, påpekes det.
Solberg mener omverdenen kan bidra til den positive utviklingen ikke bare med bistand, men også ved å vise til landet som et godt eksempel.
– Det er en mer åpen holdning, og det er bra. Når landet har kommet så langt økonomisk, har det vært skjemmende at de har hatt menneskerettighetsbrudd og politiske utfordringer, sier hun.
– Men vi må henge på når det går i riktig retning, ikke bare kjefte når det går feil, fortsetter Solberg.
Hun håper Etiopia kan være et godt forbilde, og at eksempelets makt kan virke positivt inn på land som Eritrea, som styres av et svært undertrykkende regime, og Somalia, som strever med islamistgruppa al-Shabaab.