Telenor brøt egne prinsipper ved å selge seg ut av Vimpelcom for sent, ifølge tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Selskapet tapte trolig milliarder.
Telenor skal ha flertallsmakt i et selskap, eller selge seg helt ut av det. Det var prinsippet Telenor etablerte da den internasjonale ekspansjonen tok til på 1990-tallet. Men da kampen om russiske Vimpelcom i praksis var tapt, ventet Telenor rundt fire år med nedsalget.
Det ble kostbart, framgår det i boka «Min historie om Telenor» som tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas gir ut fredag.
– «Control or Exit» hadde løst mange potensielle floker om vi hadde solgt, og det hadde vært det suverent beste finansielle bidraget, skriver han.
Hans 13 år på toppen var preget av en voldsom teknologisk utvikling innenfor mobiltelefoni og mobildata, samt en betydelig internasjonal ekspansjon, blant annet til Russland i 1998. Partnerskapet med oligarken Mikhail Fridman og hans Alfagruppen, senere Altimo, ble en konstant maktkamp – «fullt av forhandlinger og uendelige rettsrunder både i Russland, Genève og USA» – som Telenor tapte 18 år senere.
– Når det gjaldt eierskap og kontroll, var det «krig». Av med hanskene og med bruk av alle midler, skriver Baksaas.
Han medgir at han burde skjønt tegningen tidligere og startet nedsalget i 2012, etter at Fridman hadde fintet ut Telenor i kappløpet om å sikre seg kontroll over Vimpelcom. Baksaas hadde landet en avtale om kjøp av en større aksjepost, men ble hindret i å gjennomføre avtalen.
– Telenor nærmet seg kontroll. Men «behendig og tilfeldig» ble Telenors eierposisjon nok en gang frosset av russiske konkurransemyndigheter, skriver Baksaas.
Da myndighetenes grep ble løsnet, hadde Fridman sikret seg aksjeposten.
– På det tidspunktet Altimo tok føringen og ble den største og de facto kontrollerende aksjonæren i Vimpelcom Ltd. i 2012, skulle vi solgt Vimpelcom-posten. Vi skulle ha fulgt prinsippet om «Control or Exit», skriver den tidligere konsernsjefen.
Da Telenor omsider startet nedsalget fire år senere, hadde Vimpelcom-aksjen falt til under 4 dollar. Hadde Telenor «tatt tyren ved hornene» i 2012, som Baksaas skriver, kunne selskapet ha solgt seg ned til en kurs som lå rundt fire ganger høyere.
Den tidligere konsernsjefen tallfester ikke hvor mye Telenor kunne ha fått for sine rundt 40 prosent av Vimpelcom, men konsernet gikk trolig glipp av et tosifret milliardbeløp.
– Hadde vi solgt, ville vi ut fra senere hendelser kunne blitt genierklært. Men så forutseende var vi ikke (…) Det er nok å nevne Vimpelcoms korrupsjonssak i Usbekistan, men også den svake operasjonelle utviklingen i kombinasjon med høy gjeld som tvang fram kutt og full stopp i utbytte. Russlands annektering av Krim i 2014, med dertil hørende stigende politisk risiko, oljekrise og fall i rubelen, tok aksjen videre ned til fem USD per aksje i 2015/16, skriver Baksaas.
Jon Fredrik Baksaas var konsernsjef i Telenor fra 2002 til 2015, men kom inn i det daværende Televerket allerede i 1994 – da hans forgjenger Tormod Hermansen var konsernsjef. Baksaas har dermed jobbet i selskapet gjennom hele avmonopoliseringsperioden, den såkalte selskapsdannelsen og oppbyggingen av dagens gigantkonsern med en betydelig internasjonal virksomhet.
Baksaas trekker linjene tilbake til 1980-tallet, da Televerket satte som mål å gjøre Norge til «et ledende teleland».
– Det var likevel ikke naturgitt at Telenor, med et hjemmemarked med kun drøye fire millioner innbyggere i ryggen, skulle fremstå som et av verdens ti største mobilselskaper 30 år senere, skriver Baksaas.
Telenor er det tredje største selskapet på Oslo BørsŽ hovedindeks, bare forbigått av Equinor og DNB. Konsernet er til stede i en rekke markeder i Asia, i tillegg til de skandinaviske landene. Og da Telenor i forrige uke la fram et skuffende økonomisk resultat for fjerde kvartal i fjor, var det nok en gang utenlandsengasjementene som voldte de største bekymringene.