EUs prosedyreforordning er på vei. Regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU. Betegnelsen er et gjesp, men som journalist Thomas Vermes I ABCnyheter skriver: Igjen skal regjeringen «med det første ta inn en ny lov som gir EU direkte makt i Norge.»
To ganger har det norske folk sagt nei til EU-medlemskap. Den første gangen i 1972 og i 1994. Begge ganger var det folket mot makteliten.De to store ja-partiene var Ap og Høyre. De mobiliserte hele statsapparatet, de toneangivende kretsene i privat næringsliv, bank, finans og det meste av mediene på sin side. De tapte.
Det endte med at Norge samarbeider med EU gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS.Til tross for at samarbeidet bare skal være økonomisk, er det blitt svært omfattende. Noen sier at vi vant folkeavstemningene, men har tapt hver eneste dagen utenom. Andre at EØS er EU-medlemskap uten stemmerett.
Et dominerende stortingsflertall har ingen motforestillinger mot EU-integrasjon. Det så vi da Solberg-regjeringen i 2016 med et pennestrøk overførte norsk finanstilsyn til EU. Stortingsbehandlingen var en vits. Utad blir slike saker gjerne framstilt som tekniske detaljer, uten politisk betydning. Talende taushet i alle medier. Folket aner ikke hva som foregår.
Europarettsjurist, professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen sa imidlertid følgende til ABC Nyheter:
– At Stortinget hastebehandler en så stor sak at man for første gang siden 1992 må bruke Grunnlovens § 115 som krever tre fjerdedels flertall, er helt useriøst. Og den kommer til å få presedens for energi, telekom og data. Dette kommer til å få store ringvirkninger.
Sandpåstrøing
I fjor kom spørsmålet om tilslutning til EUs energibyrå ACER. Samme hersketeknikk: Sandpåstrøing i Stortinget, mest mulig taushet utad, mediene på laget. Det ble noe mer motstand mot ACER, men den kom for seint og var for uorganisert. Norge er i dag tilsluttet ACER.
– EØS-komiteen vil fatte beslutning om å innlemme det nye regelverket i februar eller mars, med forbehold om Stortingets samtykke. Vi tar sikte på å forelegge saken for Stortinget i vårsesjonen, sier statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet til ABC Nyheter.
Formalitet
Slik han ordlegger seg, er det helt klart at det bare er snakk om en formalitet. Saken er avgjort.
Formålet med prosedyreforordningen, som ordrett må innføres i norsk lovverk, er å kontrollere og forhindre statsstøtte, som med visse unntak er forbudt i EU – og dermed i Norge som følge av EØS-avtalen, skriver Vermes.
Det vil blant annet innebære noe Grunnloven i prinsippet setter forbud mot – å gi utenlandske organer direkte makt til å foreta undersøkelser og bøtelegge norske virksomheter.