Norge har fått en ny regjering. Erna Solberg leder nå en flertallsregjering. Dette betyr at hun kan få igjennom borgerlige kjerneverdier uten videre seremoni i Stortinget. Det er bra. På Stortinget sitter en venstreside igjen strippet for innflytelse. Det er enda bedre.
Arbeiderpartiet er en skygge av seg selv, ikke så rart med en leder som ingen helt vet hva vil. Det vi vet er at vi ikke har tillit til en politisk leder i Norge som lyver om sin kontakt med terrororganisasjonen Hamas, og for øvrig synes å ha mistet gløden og formålet med politikken utover selvoppholdelsesdriften.
Til venstre for han spøker SV som har Hugo Chavez og Nicolas Maduro som forbilder, og vil ha liknende politikk i Norge som i Venezuela. Videre utover sitter kommunistene i Rødt som uten skam brysker seg med ideologien som drepte 100 millioner mennesker i forrige århundre (moderate anslag) og til sist et MDG som fremdeles tror Al Gore lager dokumentarer.
Det uforståelige er hvorfor et ellers fornuftig parti som Senterpartiet kan befinne seg vel på denne siden av politikken.
På borgerlig side har vi en bunke partier som hver i seg har mye bra på en god dag. Det er bare ikke godt nok. Erna Solberg advarer mot folkeavstemninger – særskilt vedrørende EU.
Det er ekstremt arrogant tatt i betraktning at hun leder et JA til EU parti som har tapt to folkeavstemninger. Det er kun valgsystemet vårt med den sterke partikontrollen som gjør at vi har et overveldende flertall mot EU i befolkningen, men et flertall på Stortinget for.
Det gjør at Høyre ikke liker mer velgermakt. Erna bør følge nøye med på de gule vestene i Frankrike. Før eller siden må folk si fra når politikerne lever for lenge i sin egen boble og arrogant forfølger en globalisme som er i strid med vanlige folks interesser. Vi lever tross alt fremdeles i en nasjonalstat.
FrP følger villig vekk med på Høyres globalisering og stadige fremmedgjøring av velgerne. KrF og Venstre synes å ivareta stadige særinteresser, og mister synet av de store linjene. Derfor taper forsvarsevnen, politiet mister trygghetsevnen og nærheten til folket. Energipolitikken føres i strid med norske interesser og innvandringspolitikkens naivitet synes ingen ende å ta.
Trump fremstilles med alle negative adjektiver i skuffen. Dette på tross av at han har styrket amerikansk økonomi, fått Nord-Korea inn i en positiv dialog, styrket NATO og forsvarer nasjonale og verdikonservative ideer til folkets beste.
Partiet De Kristne (PDK) behøves i norsk politikk. Borgerlig side trenger PDK på alle nivå, i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Det er en rekke sektorer hvor den nye regjeringsplattformen bare er en begynnelse i riktig retning i noen saker, men den trenger et tydelig verdikonservativ tyngre trykk i bredden fremover. Selv om PDK er et tydelig og avklart borgerlig parti er det klart at der er en annen skillelinje i politikken som er avgjørende i vår tid. Det er grenseoppgangen mellom globalisering og fortsatt nasjonalstat. Dette er en skillelinje som er avgjørende for PDK. Vi vil ha en fortsatt sterk, fri og uavhengig nasjonalstat. For at det skal skje må det norske Storting beholde all makt i den sal, og ha verktøykassen full til politisk handlingsrom. Der er Regjeringen Solberg på feil kurs.
Jeg skal poengtere noen saker som dagens stortingspolitikere ikke synes å bry seg synderlig om, men som er kritisk for Norge. Nå bygges 5G nettet ut i Norge av kinesiske Huawei. Australia har akkurat terminert sin avtale om utbygging av 5G med kinesiske selskaper grunnet sikkerhetspolitikk. Det burde være innlysende. Vi kan ikke la kinesiske selskaper bygge ut kommunikasjonsinfrastruktur i Norge. Vi er for handel med Kina, men ikke på sikkerhetskritiske områder.
ACER er kanskje den dårligste avgjørelsen dette Stortinget har fattet. Norsk vannkraft ble først privatisert, deretter legges utenlands-kabler som vil gi Norge høy kraftpris. Norge er et kaldt land. Dette reduserer konkurranseevnen til norsk kraftkrevende industri, øker energikostnadene for husholdningene og er en sikkerhetsrisiko. Nå kjøper utenlandske eiere norske fosser. Det er et nasjonalt ansvar å sikre energiforsyning til nasjonen. Dette er så dårlig politikk at det må spekuleres i motivasjon.
Globalistene tror det er bra for Norge å avgi suverenitet, og gjennom å fjerne selvrådeevnen fjernes selvråderetten. Hvis dagens energipolitikk hadde vært gjeldende da vi fant olje, ville aldri oljen kommet folket til gode slik det nå har gjort. Norsk vannkraft må tilbake til norsk eierskap, og staten må ha kontroll på norsk energiforsyning. Staten må også ha kontroll på og eierskap på norsk forsvarsevne. PDK vil ha en så liten stat som mulig, og så stor stat som nødvendig. Dette er nødvendig.
Granavolden-plattformen svikter igjen norsk nasjonal forsvarsevne. Landforsvaret og Sjøforsvaret går for lut og kaldt vann. Den dagen alarmen går, er det for sent. Høyres mantra om styrking av forsvaret er å kaste blår i øynene på folket. PDK har en gjennomtenkt og godt forankret forsvarspolitikk som vi vil holde høyt. Forsvarssjefen holdt sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfunn nylig hvor han slo fast det alle vi andre enn Stortinget synes å forstå, er at den norske forsvarsevnene er for svak. PDK vil gjøre noe med dette. Det burde være enkelt å få forsvarsbudsjettet opp på 2% dersom viljen var tilstede.
Nærpolitireformens konsekvenser stiger nå frem. Gapet mellom politiets øverste ledelse som lojalt har påstått at reformen er god, blir motsagt av politiet som utøver tjenesten. Navnet i seg selv er orwelliansk, og nok et forsøk på å forføre folket. Man får ikke politi nært folket ved å fjerne politi fra der du bor. Og resultatet er redusert trygghet i en tid der vi har behov for mer av det. Den nye regjeringen vil stolt og sta ikke erkjenne dette. Da trenger vi PDK. Nærpolitireformen må reformeres før den er fullført.
Matvareberedskapen og såkornberedskapen er også beredskap. Vil du ha dette på plass, må du stemme PDK. Vi må ikke glemme krigen, og vi må erkjenne at vi lever i internasjonale ustabile tider. Da nå norske politikeres fremste oppgave være å trygge og sikre befolkningen. Det gjelder også mat og såkorn.
Før jul var jeg tilstede på Stortinget da Høyres Utenriksminister redegjorde for FNs Migrasjonsplan som Norge underskrev i Marrakech i desember. Seansen var underlig. En internasjonal avtale som er drakonisk i effekt og omfang avviste et samlet Storting med unntak av FrP å debattere. SV raljerte mot motstandere av avtalen, og mente det var bortkastet tid å orientere om den. KrF var like fornøyd, og avviste også en debatt. Dette er intet mindre enn en skandale.
De store sakene avvises som ubetydelige og konsekvensløse. Akkurat som politikerne avviste at ACER vil gi høyrere strømpriser i Norge. Politikere som dette trenger utskifting. PDK sier NEI til globalismen , og JA til nasjonalstater i internasjonalt samarbeid. Denne distinksjonen ser ikke dagens regjeringspartier. Derfor er PDK en ren nødvendighet som en sterk røst på borgerlig side. Bare velgerne kan gi oss det mandatet, og første korsveg er valget i 2019.
Det er mange saker å ta tak i, og PDK har en plattform, en ideologi og et program som vil gjøre jobben. En borgerlig flertallsregjering er et skritt i riktig retning. PDK i norsk politikk i mange kommuner, fylker og til slutt på Stortinget vil gjøre det enda bedre.
Med 19 fylkeslag, nærmere 75 kommunelag og snart 3000 medlemmer, er PDK partiet du trenger ved valget i 2019 og 2021.