Det er 25 år siden folkefesten under Lillehammer-OL i 1994. IOC vil ha vinterlekene tilbake til Norge. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Tirsdag er det 25 år siden åpningen av Lillehammer-OL, men trenger vi egentlig et nytt OL? Ja, er svaret fra både IOC-veteran Gerhard Heiberg og idrettstopper.

– Norge trenger i aller høyeste grad et nytt OL. Med et nytt OL kan vi enda en gang vise verden hvordan dette kan gjøres rimelig og fantastisk. Lillehammer-OL står fremdeles som det beste vinter-OL noensinne. Det er man enige om i IOC fortsatt, sier Gerhard Heiberg til NTB.

Heiberg var president for organisasjonskomiteen for Lillehammer-lekene og var fra 1994 til 2017 medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC), der han nå er æresmedlem.

– IOC ønsker lekene tilbake til Norge. Folkelivet, tilskuertallene, entusiasmen og begeistringen har vi ikke sett noe annet sted, sier Heiberg og minner om at IOC nå bidrar med nærmere 10 milliarder kroner til arrangøren i 2026, og at beløpet trolig vil øke i årene som kommer.

På tide med OL

Mye er endret siden Lillehammer i 1988 ble tildelt vinterlekene. IOC krever ikke lenger såkalte kompakte leker. Dermed kan et framtidig arrangement gjøres både rimelig og uten store investeringer i nye anlegg, overnattingssteder og infrastruktur. Det gjør veien til et nytt vinter-OL i Norge kortere, mener Heiberg.

Denne åpningen ønsker idrettskretsene i Hordaland, Trøndelag, Oppland og Telemark at Norge skal utnytte. I et forslag til Idrettstinget på Lillehammer i slutten av mai ønsker de en utredning av muligheten for et OL i Norge i 2030, spredt over et større geografisk område, eventuelt også i samarbeid med endre land.

– Vi syns det er viktig å få et svar fra Idrettstinget på om vi skal arrangere et OL og Paralympics i 2030 eller ikke. Selv om Trøndelag lever godt uten et OL, synes flere av oss det er på tide at vi får OL tilbake til Norge, sier organisasjonssjef Kjell Bjarne Helland i Trøndelag Idrettskrets.

– Jeg var med på all moro i 1994 som sjef for ishockeyturneringen på Gjøvik. Olympiatoppen fikk et løft før, under og etter OL på Lillehammer, og norsk idrett vil ha god nytte av en ny, norsk satsing. Vinterlekene fikk også store næringsmessige konsekvenser, påpeker Geir Berge Nordtveit, styreleder i Telemark idrettskrets.

Fornuftig nivå

Nordtveit var prosjektleder for første fase av Telemarks arbeid med en OL-søknad som Idrettsforbundet satte en stopper for i fjor. Han mener det ikke er bærekraftig å arrangere et OL i hele landet. Selv trekker han fram de seks fylkeskommunene rundt Oslofjorden som en sterk søkerkandidat, med det meste av anlegg og infrastruktur som kreves allerede på plass.

Etter et eventuelt vedtak på Idrettstinget i mai, blir neste skritt å få avklart hva IOCs nye strategidokument Agenda 2020 innebærer for Norge som idrettsnasjon og demokrati. Deretter kommer arbeidet med statsgaranti.

– Vårt håp er at vi får en kunnskapsbasert prosess, for det er veldig mye følelser knyttet til makt og avmakt i IOC, og til diktaturer som gjennomfører OL med store kostnadsoverskridelser. Vi representerer en idrettsmodell som ønsker å bringe vinterlekene tilbake til et fornuftig nivå. Klarer vi ikke det, tror jeg personlig at vinterlekene vil dø ut, sier Nordtveit.

Høl i huet

Lillehammer-OL hadde i utgangspunktet en kostnadsramme på 1,7 milliarder kroner, men enden på visa ble over 7 milliarder. Dette er likevel peanøtter sammenlignet med skrekkeksempelet Sotsji i 2014 som kostet nærmere 400 milliarder kroner.

Gerhard Heiberg rister på hodet over et annet æresmedlem – FIS-president Gian-Franco Kasper – som forrige uke tok til orde for å legge OL til diktaturer «som ikke trenger å spørre folket», en uttalelse han senere beklaget.

– Det Kasper gikk ut og sa, er helt høl i huet. IOC søker etter arrangørland i den vestlige verden, hvor man tar hensyn til miljøet og andre faktorer som er viktige i tiden. Derfor gir man nå langt større muligheter enn tidligere til å arrangere lekene i Vest-Europa eller land som Canada eller USA, understreker Heiberg.

Resett er en dugnad og trenger lesernes hjelp. Donasjoner fra dere holder hjulene i gang. Tusen takk!

  • kr
Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
SMS: Støtt oss med et fast beløp på 59 kr pr måned ved å sende “Resett fast” til 2474
SMS: Støtt oss med et enkeltbeløp på 200 kr ved å sende “Resett” til 2474
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]