Det blir stadig vanskeligere for alarmistene å holde liv i myten om en katastrofal, menneskeskapt global oppvarming. Den globale temperaturen synker for tida. Tall for 2018 er lagt fram. De viser at kloden var kaldere i fjor enn i 2017, 2016 og 2015.
Alle er enige om at temperaturtoppen i 2016 skyldtes værfenomenet El Ninjo, som ikke har noe med klima å gjøre. Men den blir likevel brukt for hva den er verdt av oppvarmingsprofetene, og da må det også være rimelig å notere seg når temperaturen er på vei ned igjen.
Med dette har temperaturen fra 1850 til 2018, en periode på 168 år, steget med ca. 0,9 grader. Når vi vet hva som har foregått i tidligere tider i vår mellomistid, før industrialismens gjennombrudd, er det latterlig å framstille det som spesielt alarmerende.
Vi kan velge et varmere år på tidsskalaen som utgangspunkt, f. eks. 1878, og økningen blir på bare 0,2 grader i løpet av 130 år. Samme resultat blir det om vi velger 1944, som også var et varmt år. I 1850, da målingene starter, hadde temperaturen knapt nok begynt å ta seg opp igjen etter Den lille istid.
Like interessant er den manglende sammenhengen mellom temperatur og økende innhold av «klimagassen» CO2 i atmosfæren. CO2 skal som kjent være den viktigste årsaken til den for øvrig høyst moderate temperaturøkningen. Jordas geologiske historie viser at det aldri har vært kausal sammenheng mellom atmosfærisk CO2 og global temperatur.
Innholdet av CO2 i atmosfæren begynte å øke jevnt rundt 1870, og akselererte omkring 1960, da temperaturen faktisk sank. Rød kurve i grafen viser at CO2-innholdet i lufta har økt til 0,04 prosent, samtidig som temperaturen har flatet ut. Alt tyder på at spriken bare kommer til å bli enda større.
Slik ser altså virkelighetens verden ut.
Samtidig sitter norske politikere og statsforvaltningen og vrir hodene sine for å finne på stadig nye klimaavgifter for å stanse den globale oppvarmingen. Resett omtalte f. eks. nylig en sak om mulig innføring av CO2-avgift for gartnernæringen, som kan påføre et lite gartneri inntil 160 000 kroner i årlige kostnader. Det betyr dyrere grønnsaker for folk flest.
Det sies noen ganger om banker at de er for store til å feile. Det samme gjelder visst for løgner.
Teksten ble først publisert på Oljekrisa.no