Lars Akerhaug. Foto: Dreyers forlag
Del

Twittervenstre hjerter i vei at Resetts redaksjonssjef, Lars Akerhaug, slipper til en skribent, som ifølge dem, er nazist.

annonse

– Jeg er temmelig overbevist om at @Minervanett er dypt og intenst lykkelig over å være kvitt @lars_akerhaug Og så lurer jeg på hva foreldrene til Akerhaug tenker om at sønnen (via anonyme Mumle (sic) Gåsegg) har en retorikk som ikke er sett i Norge siden Quisling ble henrettet, skriver forskeren Øivind Bergh på Twitter.

Øivind Bergh er ellers mest kjent for å ha helt glovarm kaffe på en meningsmotstander.

Er det greit å skrive at en redaktør publiserer nazistiske meningsinnlegg? Hvis han faktisk har gjort det: Nøyaktig hva er det Akerhaug har publisert som er nazistisk?

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Å urettmessig kalle noen nazist, fascist eller rasist burde være strafferettslig mulig å forfølge så lenge det er mulig å strafferettsforfølge at noen føler seg utsatt for rasisme og nazisme.

Politiet vårt sitter som på brannsentraler – klare til å rykke ut, svinge seg ned pornostangen og oppsøke folk som har skrevet noe drøyt i en liksomverden på Twitter eller Facebook.

De gode på toppen av samfunnet, de som lar dette skje, de lever som aristokratiet før revolusjonen: Etter oss kommer Syndfloden. De må frykte å bli skylt bort av virkeligheten. De er beskyttet av mediene, politikerne og, enn så lenge – av velgerne. Men jeg spør igjen: Er det greit å nazifisere en meningsmotstander? Det er det forskeren Bergh gjør. Å kalle Tore W. Tvedt nazist er greit. Han er nazist, er stolt av å være uvitende. Å kalle Adolf Hitler en nazist må være innafor. Men hva er det Lars Akerhaug har skrevet, latt publisere eller sagt som kan sammenlignes med hva nazister mener?

Akerhaug, som faktisk har studert islam, har skrevet mye kritisk om islam. Enda verre: Han har skrevet, i skyggestil, Sylvi Listhaugs første biografi. Han stemplet med det ut av det «gode» samfunnet. At han også har forlatt et høyt verv i RV, nå kalt Rødt må være vondt for de som er forlatt i ideologien. Er det derfor de stadig tagger ham på twitter?

Jeg kjenner jo ikke Lars Akerhaug så … eller vent nå litt, jeg er jo Helge Lurås, ifølge venstretwitter. Og jeg står med et samuraisverd og truer Akerhaug på livet minst en gang hver uke: Enten så lar du denne «artikkelen» av mitt Kloakk Ego, Mumler Gåsegg, komme på, eller så stopper milliardærvennene mine å sende deg penger. Forstått!

annonse

Ja, så kryper Akerhaug ut av fosterstillingen og trykker: Publiser. Siden går jeg på Twitter- og Facebook-kontoen hans og styrer resten. Det er slik vi opererer på Resett. Vi må være ille, siden redaksjonssjefens foreldre, ifølge Bergh, må tenke godt over hvem sønnen er. Og nå vet jeg ikke lenger om jeg er Lurås eller Mumler Gåsegg. Jeg sitter her med direktelink til Satan og …

Seriøst. Jeg er en fyr på alder med Akerhaug og Lurås. En som bor et sted i Stor-Oslo. Jeg har gjort som Akerhaug – stemt på galninger som de i Rødt, men tatt til vettet. Det er i debatten at vi finner ut av ting. Men debatten må ikke være definert på forhånd.

Hatkriminalitet er langt på vei å kriminalisere å tenke. Mennesker som i et svakt eller alkoholpåvirket øyeblikk har skrevet noe de ikke egentlig står inne for bør få en sjanse til å moderere seg tilbake til hva de egentlig står for.

Men hva er grunnen til at folk går for langt, ikke bare i tankene? Hvorfor føler de at de må skrive det ytterste av indre tanker ut i eteren? Hva slags desperasjon er det som gjør at folk risikerer sitt eget navn og rykte? Hvorfor er de tilsynelatende klare til å ofre seg selv?

Det er en god håndfull der ute som vil fjerne «uestetisk» tenkende. De ville ikke ha nølt et entertrykk med å sende mappen de har med løsrevne sitater til din arbeidsgiver om de kunne. Derfor messer de om at Akerhaug og Lurås er ansvarlige for såkalt nazistiske og rasistiske innlegg.

annonse

Ja, de er ansvarlige slik jeg ser det. De står opp mot mobben.

Det er år med ensomme tanker. Det er år med å stå utenfor. Det er år med oppvåkning og bitre opplevelser. Ikke bare egne, men også de som sitter på hornhinnen som ser en blodig, urettferdig verden av feige og uniformerte godhetsposører.

De ekte fascistene av i dag, som vil at mennesker skal tilpasse seg det samfunnet de ser for seg. De vet ikke hvem vi er. De bryr seg ikke om alt godt vi gjør. For alt hva de vet kan jeg være en som hjelper dem eller noen de bryr seg om i morgen.

Jeg gjør det uansett. Jeg bryr meg om mennesker.

P.S. Du er modig Lars Akerhaug. Gratulerer med jobben!

 

 


Del
annonse
Ønsker du å bidra til å holde Resett gående? Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører