I fjor fikk Legemiddelverket 684 meldinger om medisinmangel. Hittil i år har det kommet 363 meldinger.
Medisinmangelen i 2018 var mer omfattende enn noen gang før, men starten på det nye året har vært enda verre, skriver VG.
– Det er en veldig alvorlig utvikling, og det jobbes med å styrke legemiddelberedskapen nasjonalt. Det er positivt at flere anstrenger seg og er opptatt av dette. Dessverre er jeg foreløpig ganske pessimistisk, da det ser ut til at dette er kommet for å bli. Det er ikke bare Norge som er rammet, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.
Britenes nær forestående utmelding fra EU kan også få konsekvenser for forsyningen, dersom de ender opp med en såkalt hard brexit – altså ingen utmeldingsavtale.
– Det er vanskelig å ha oversikt over hva dette vil si for legemiddelforsyningen til Norge, og vi jobber kontinuerlig med å følge opp alle eventualiteter, sier Madsen.
Legemiddelverkets siste oppdatering viser fortsatt mangel på over 200 legemidler. For flere av medisinene som mangler, finnes det alternativer.
Ifølge Madsen skyldes legemiddelmangelen i 50 prosent av tilfellene produksjonsproblemer. Andre grunner er råstoffmangel, feilberegning av tilbud og etterspørsel, små marginer i leveranseleddet og globale markedsendringer.