Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix

Sylo Taraku i tankesmien Agenda er litt for optimistisk i sin analyse og konklusjon, hva gjelder ytringsfrihetens og blasfemiens kår i Vesten.

I en kronikk i VG tar Sylo Taraku for seg ytringsfrihet og religionskritikk, med utgangspunkt i islams forhold til de to. Torsdag var det nøyaktig 30 år siden fatwaen mot forfatteren Salman Rushdie ble utstedet av Irans leder Ayatollah Khomeini. Dette fordi Rushdie hadde skrevet en bok kalt «Sataniske vers». En bølge av protester og sekterisk, muslimsk identitetspolitikk i vestlige land fulgte. 

Siden har ytringsfriheten vært et stadig tilbakevendende tema i en vestlig verden som har blitt stadig mer flerkulturell, med en sterkt voksende muslimsk minoritet. I 2015 ble ansatte i publikasjonen Charlie Hebdo utslettet, fordi de våget å publisere tegninger av profeten Muhammed. 

Sylo Taraku er som vanlig trygt plassert på ytringsfrihetens side, og det er godt. Men han er for optimistisk i sin konklusjon. Han mener vi i dag er «bedre rustet mot nye blasfemikriser». Han mener å ha sett at muslimer i Europa ikke lenger snakker med en stemme. I tillegg finner han også mulighet til å lange ut mot europeiske nasjonalister, som han mener også er en trussel for ytringsfriheten.

Les også: Fransk intellektuell: – Ytringsfriheten er truet av radikal islam

Det er lite som tyder på at evnen til å tolerere og fordøye blasfemi rettet mot islam har økt anselig i muslimske miljøer i Europa. Nesten 80 prosent av britiske muslimer sa i 2015 at de føler seg krenket når bilder av Muhammad blir publisert, og hele 27 prosent sier de hadde noe sympati for motivene bak massakren på de ansatte i Charlie Hebdo. 

I Frankrike har journalister som har snakket åpent om at terroristene som angriper landet er muslimer, og at islamismen ikke er avsondret fra islam, blitt systematisk straffeforfulgt og bøtelagt. Politikernes fordømmelser etter Charlie Hebdo-massakeren har bare vært tomme ord. 

At det finnes liberale, sekulære eller frafalne muslimer som ikke har problemer med blasfemi, gjør ikke de store mengdene sinte muslimer noe mindre problematiske for oss. Det blir heller ikke færre av dem. Snarere tvert imot, muslimene i Vesten blir stadig mer tallrike. 

Ifølge Pew Research vil islam vokse sterkt i Europa frem mot 2050. Selv om man stopper innvandringen til Europa permanent, vil den muslimske befolkningen fortsatt øke. At denne innvandringen stanses er dessuten lite sannsynlig, da så mange av politikerne ennå er svake og plent nekter å gjøre det som er best for sine egne befolkninger. 

Det vil bli flere sinte muslimer i Vesten. Så mye vet vi. Vi vet at vi ikke kan forvente at det blir mindre terror fremover, og vi vet at blasfemidebatten, som noen trodde vi var ferdige med i etterkrigstiden, vil komme tilbake igjen og igjen. Islamkritikk vil fortsatt være en risikabel affære.

Les også: Ytringsfriheten i Norge er en vits for islamkritikere

Taraku passer på å sparke mot nasjonalister i sin kronikk. Ifølge ham er tilhengere av europeiske nasjonalstater (nasjonalister) en trussel for ytringsfriheten. Han bruker Geert Wilders og hans parti som eksempel, fordi disse vil forby Koranen og stenge moskeer. Det var altså ett eksempel. I andre land, som i Sverige, Tyskland og Danmark, er nasjonalistene og de konservative innvandringskritikerne noen av de fremste forsvarerne av ytringsfrihet. Denne påstanden kunne Taraku har spart seg for, for det er rett og slett ikke tilfelle i de fleste land.

Geert Wilders måtte faktisk i august i fjor avlyse sin konkurranse om å tegne profeten Muhammed, nettopp på grunn av alvorlige trusler om vold og drap fra muslimer. Hvor var Tarakus liberale, opplyste muslimer da?

Taraku har tatt tydelig standpunkt for ytringsfriheten, og manet til besluttsomhet. Men det skal til mer enn som så. Vi må innse at ytringsfriheten er kulturelt betinget. Et land er folket som bor i det, med sin kultur og sine vaner og anskuelser. Alt dette former politikken. Europas demografiske utvikling i de kommende årene vil være avgjørende for om ytringsfriheten er en kulturell verdi, og en politisk rettighet, som står seg. For vi vet at muslimene ikke har kommet hit fordi de vil bli som oss. 

Besluttsomhet er ikke nok. Islamiseringen må stoppes. Da er det først og fremst imperativt å få stoppet den belastende innvandringen til Europa. Det hadde vært befriende om en fornuftig fyr som Taraku kunne innse det, og si det høyt.