Foto: Stian Lysberg Solum / NTBscanpix
Del

I kjølvannet av at det siste IS territoriet i Syria nå har blitt erobret av en USA-ledet koalisjon, så står problemet med IS krigere og deres barn som er norske statsborgere for døren. Norge kan ikke nekte disse å komme «hjem» igjen.

annonse

I et intervju med VG, sier statsminister Erna Solberg, at vi ikke kan nekte disse å komme tilbake til Norge, men at det ikke vil bli sendt noen for å hente disse i Syria, og at de som eventuelt kommer tilbake, vil bli straffeforfulgt. Statsministeren understreker at det er viktig å forebygge radikalisering i fengslene, rundt de som blir dømt til fengselsstraff.

Les også: Trump ber Europa hente hjem 800 IS-krigere

Alt dette hadde selvsagt ikke vært en problemstilling om man hadde latt være å gi norsk statsborgerskap til disse menneskene i utgangspunktet. Det å få et norskt statsborgerskap i dag, er alt for lett. For det første er kravene alt for lave, men det verste er at selv med så lave krav, så kan det helt klart se ut som om Utlendingsdirektoratet gir statsborgerskap også til de som ikke oppfyller kravene.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

La oss se litt på hva kravene er:

7. Hovedregel om erverv etter søknad

Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktet:

  1. a) har klarlagt sin identitet, jf. femte ledd,
  2. b) har fylt tolv år,
  3. c) er og vil forbli bosatt i riket,
  4. d) fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62,
  5. e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i syvårsperioden, jf. sjette ledd,
  6. f) fyller kravene om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap fastsatt i § 8,
  7. g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9, og
  8. h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap fastsatt i § 10.

Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.

Vi går igjennom dette punkt for punkt:

annonse
  1. Her er det jo tydelig at mange får statsborgerskap selv om identiteten deres ikke er godt nok klarlagt. Man kan simpelthen bare lyve om sin identitet, og gjør man det godt nok, så er statsborgerskapet sikret. Noen få blir oppdaget, og da er selvsagt hylekoret fra venstresiden ute med en gang og vil gjøre hva de kan for å holde vedkommende løgner i Norge. Her er et par eksempler på dette: Familie på 12 mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge. Mahad (30) mister statsborgerskap etter 17 år i Norge: – Viser hvor håpløs politikken er.
  2. Dette er ikke sant. Det er egne regler for barn under 12 år og eldre personer over 55 år, som søker om norsk statsborgerskap. Personer som har kommet til Norge før fylte 18 år, må ha bodd her i til sammen fem år i løpet av de siste syv årene.
  3. Dette er heller ikke sant. Som norsk statsborger mister du ikke statsborgerskapet om du tar med deg trygden din og bosetter deg i Pakistan feks.
  4. Disse punktene kommer vi tilbake til senere.
  5. Kontrollene på hvorvidt vedkommende søker faktisk har oppholdt seg hele tiden i Norge under denne perioden, er det all grunn til å stille et spørsmålstegn ved.
  6. 62. Permanent oppholdstillatelse: En utlending som de siste tre årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse dersom
  1. a) utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,
  2. b) utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
  3. c) det ikke foreligger forhold som nevnt i § 66,
  4. d) utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven og ved avsluttende prøve i norsk behersker et minimum av norsk muntlig,
  5. e) utlendingen har gjennomført pliktig opplæring i samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven og har bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, og
  6. f) utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene.

Her ser vi at under punkt a, så er det grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt kontrollen på dette er god nok. Under punkt d, så er kravet at man behersker et minimum av norsk muntlig. Hvordan kan det da ha seg at flere utlendinger med norsk statsborgerskap enten snakker svært dårlig norsk, eller ikke i det hele tatt? Under punkt e, så blir det hele bare tull og totalt selvmotsigende, når kravet til samfunnskunnskapsprøven kan tas på et språk man forstår, altså ikke nødvendigvis på norsk. Punkt f er også et forunderlig punkt, siden mange utlendinger som får norsk statsborgerskap går på NAV. Da er man ikke selvforsørget.

7. Jeg regner med at dette smutthullet er tettet nå: Skulle utvises, ble norsk.

Men det viktigste punktet er åpenbart dette: Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.

Hensynet til grunnleggende nasjonale interesser? Man skulle tro at Islam i sin helhet strider imot alt som er av norske nasjonale interesser. Det som er helt sikkert, er ihvertfall at det strider imot norske nasjonale interesser å ikke respektere norsk kultur og tradisjon. Hvordan kan noen som nekter å integrere seg i det norske samfunnet bli norsk statsborger? Har man bestått samfunnsfagsprøven sin, når man holder jenter i skolepliktig alder borte fra svømmetimer, nekter barna å delta i julefeiringer på skolen, forlanger halal slakt og forbud mot svinekjøtt, samt tvinger både kone og barn til å gå med hijab?

Erna Solberg fikk spørsmål fra VG om hvilke rettigheter en norsk statsborger har:

annonse

– En norsk statsborger har rett til å bo i Norge, det er det ingen tvil om. Men man skal dømmes for handlinger man har gjort, sa hun.

Men hva da med de som gir bort norsk statsborgerskap til personer som absolutt ikke skal ha det? Skal de også dømmes for de handlingene de har gjort?

annonse
Ønsker du å bidra til å holde Resett gående? Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører