Med et stadig mer høylytt krav fra USA om økte forsvarsbudsjetter som bakteppe, ber et Høyre-utvalg sin egen regjering om å trappe opp pengebruken.
– 2-prosentmålet er en politisk realitet, uansett om man liker det eller ikke. USA har bedt Europa ta større ansvar for egen sikkerhet. Det gjelder også Norge, sier utvalgsmedlem Hårek Elvenes fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité til NTB.
– USAs sikkerhetsgaranti er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Vi må for all del ikke stille oss slik, at USA kan komme til å trekke sikkerhetsgarantien til Norge, advarer han.
Høyre skal på sitt landsmøte 15.–17. mars behandle en resolusjon om utenriks- og forsvarspolitikk.
Et enstemmig utvalg kommer med en rekke klare krav til hvordan den norske forsvarspolitikken bør se ut fremover.
Øverst på listen står kravet om at Høyre vil «øke forsvarsbudsjettet og ytterligere bevege Norge i retning av 2-prosentmålet innen 2024».
Norge er som alle NATO-land etter toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet til å bevege seg opp mot å bruke 2 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP) på Forsvaret innen 2024. I dag bruker Norge ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 1,55 prosent.
Hvis 2-prosentambisjonen nås i 2024, vil budsjettet ligge på omkring 76 milliarder kroner, ifølge en fersk FFi-rapport.
– Dette representerer en økning på cirka 19 milliarder utover det planlagte nivået for 2020-budsjettet, heter det.
Elvenes mener FFI-rapporten viser at Forsvaret «er for tynt og må styrkes ytterligere».
Høyre-toppen viser til at regjeringen har stått for en realøkning av forsvarsbudsjettet siden de borgerlige overtok makten i 2013.
– Norge er på vei mot 2-prosentmålet i 2024, hevder han.
Stortingspolitikeren mener det er avgjørende for de europeiske NATO-landene at USA ikke mister tilliten til dem.
– 2-prosentmålet er ikke et vilkårlig tall. Det er nivået forsvarsbudsjettet bør ligge på for å opprettholde et nasjonalt forsvar med evne til troverdig avskrekking, sier Elvenes.
– Forsvaret kan ikke dimensjoneres som et trekkspill i takt med de sikkerhetspolitiske konjunkturer. 2-prosentsmålet er Norges forsikringspremie. Den har økt og må betales.
Høyre-utvalget krever også at Norge bruker «minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer».
Et annet krav fra Høyre-politikerne er at Norge må «utvikle og forsterke det militære samarbeidet med utvalgte allierte land som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike».
Videre tar utvalget til orde for «økt alliert trening i Norge og samtrening med norske avdelinger».
Dette er omstridt, og kritikerne av økt alliert trening her til lands mener dette gjør Norge mer avhengig av andre nasjoners styrker i forsvaret av landet.
Samtidig er det en frykt for at økt amerikansk nærvær i Norge, også i nord, vil provosere Russland i en tid hvor forholdet mellom Vesten og Russland er anspent.
SV-leder Audun Lysbakken mener Norge er best tjent med å ha en sterk norsk militær tilstedeværelse i nord, ikke å flytte amerikanske soldater nordover, for å bidra til avspenning.
– Å få flere soldater på norsk jord og flytte de lenger nordover, kan bidra til det motsatte. Jeg mener det er uklok og misforstått sikkerhetspolitikk, sa han da 350 amerikanske soldater kom til Setermoen i Troms i fjor høst.