Man bør kanskje ikke innrømme det, men jeg tar sjansen: Det hender dessverre at jeg bryter opp en lang arbeidsdag ved pc-en ved å lese VG eller Dagbladet på nettet. Jeg vet at jeg ikke finner noe annet enn tøv der, men det er en måte å skaffe seg avveksling på. Blikkfanget på nettutgaven av dagens VG var imidlertid så absurd at jeg bestemte meg for å ta for meg hva slags stoff VG velger å servere til hundretusener av nordmenn.
Et grovt overslag viste at 60–70 prosent av oppslagene viste til saker uten noen form for politisk eller samfunnsmessig interesse. Mye var tøv og sensasjoner. Mye refererte til forbruks- og livsstilssaker. Og en god del var dårlig porno.
Blikkfanget på nettutgaven av dagens VG (17. februar 2019) er selvsagt bildet av den toppløse, vedhuggende finsk-norske samfunnsdebattanten Sanna Sarromaa, brukt som illustrasjon til et intervju med overskriften «Faen, jeg er bitter!», der Sarromaa etter de første linjene å dømme forteller om sin skilsmisse (intervjuet er skjult bak en betalingsmur). Da jeg så bildet, kunne jeg ikke annet enn å tenke på Tramteaterets klassiker «Naken greve jager neger med øks».
Neste blikkfang er oppslaget «Her stripper reporteren», der man kan klikke seg inn på en filmsnutt som viser en kvinnelig journalist som stripper på direktesendt tv fordi hun hevder at det er den eneste måten å bli hørt på i brexit-debatten. At skrulla er brexit-motstander sier seg nesten selv.
I motsetning til puppene til Sarromaa er frontpartiet til journalisten sladdet, så dette er ikke engang porno. Det er dårlig porno.
Blant andre oppslag i nettutgaven av dagens VG kan nevnes: «Nytt brudd», «Badegrisene på Bahamas», «Kona var utro med broren», «Å, kjære dæ!» (artikkel om et hamster som viste seg å være et lemen), «Han vil drive djevelen ut av deg» (portrettintervju med den københavnbaserte eksorsisten Lars Messerschmidt), «Betalte 120 000 for slankeoperasjon», «Hadde aldri klart meg uten Vanessa nå» (Synnøve Skarbø forteller om hvordan samboerforholdet hennes tok slutt), «Skrekkfunn i krabbeteine», «Mener hun har skjulte evner» (intervju med tidligere politileder Hanne Kristin Rohde), «Giftet seg i hemmelighet» (artikkel om giftermålet til en countryartist, illustrert med et bilde der vedkommende får vist frem sine bryster), «Slik løser hun kleskrisen» og «De fem vanligste problemene i senga».
Ut fra oppslagene å dømme fremtrer VG som en kombinasjon av en sensasjons- og skvaldreavis, et livsstilsmagasin og et pornoblad, ispedd artikler som omhandler politikk og samfunnsspørsmål.
Hvordan folk klarer å arbeide som politiske journalister for en avis som VG har jeg problemer med å forstå. Jeg kunne godt tenke meg å skrive om politikk og samfunnsspørsmål for et pornoblad. Porno er en ærlig sak. Men å skrive om politikk for en blekke som prøver å innynde seg hos leserne ved en kombinasjon av skvalder, livsstilsartikler og dårlig porno, nei takk, der går det faktisk en grense.
VG er bildet på norsk presses sammenbrudd. Men også andre aviser varter opp med tøv, sensasjoner, kjendisstoff og liknende. Kontrasten mellom aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten og såkalte alternative medier som Steigan.no, Document.no og Resett er slående. Man kan være enig eller uenig med budskapet til Steigan.no, Document.no og Resett. Men disse såkalte alternative mediene har i det minste så mye tiltro til sitt eget budskap at de presenterer det klart og tydelig fremfor å pakke det inn i en «saus» av tøv, sensasjoner, kjendisstoff og livsstilsartikler – og for VGs vedkommende også halvpornografi – som oser av forakt for leserne.
Les også: Sex, politikk og media – VG og DN på gyngende grunn
At stadig flere søker til alternative medier er gledelig. Vanlige mennesker er åpenbart ikke så dumme og lette å manipulere som norske avisredaktører synes å tro.