Arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjonen Sjømatbedriftene vil ha en egen nasjonal rassikringsplan og krever 50 milliarder kroner over de neste tolv årene.
Sjømatnæringen i Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat i 2018. Dette tilsvarer 143.000 vogntog med sjømat som ferdes på svært rasutsatte strekninger rundt omkring i Distrikts-Norge.
Ettersom potensialet for næringen er en fordobling av eksportverdien i 2030, mener arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjonen Sjømatbedriftene det er på tide å sikre norske veier.
De snakker derfor varmt om å ta rassikring ut av Nasjonal transportplan og i stedet lage en egen nasjonal rassikringsplan som krever 50 milliarder kroner over de neste 12 årene.
Dette var et av temaene da sentrale aktører fra politikk, næringsliv og interesseorganisasjoner var samlet til nasjonal rassikringskonferanse i Bergen tirsdag.
– Vi er opptatt av å løfte rassikring, og ønsker å invitere til en politisk prosess for å se hvilke problemer vi står overfor og hvordan vi skal løse disse, sa samferdselsminister Jon Georg Dahle (Frp).
Ifølge administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene har Dale mulighet til å skrive seg inn i historiebøkene som den samferdselsministeren som sikret norske rasutsatte veier og skapte trygghet i hverdagen, dersom en nasjonal rassikringsplan blir gjennomført.
Dale la vekt på at rassikring av norske veier er viktig for landet som en helhet, både når det gjelder trygghet og næringsinteresser.
– Når vi får kjeft om at det blir brukt for mye penger i distriktene, må vi forklare hvor viktig rassikring er for transportkorridorene. For eksempel må norsk laks kunne bli transportert i tide ut til sine markeder uten å bli forsinket, sier samferdselsministeren.
Han understreket viktigheten av å ha trykk på opprustning av grunnleggende infrastruktur i årene framover.