For første gang gir politiet opplysninger om etterforskningskapasitet og bruk av ressurser. Få saker opptar uforholdsmessig mye arbeidstid.
Den såkalte kapasitetsundersøkelsen gir også svar på hvilke følger som endringer i kriminaliteten, og krav til kvalitet og saksbehandlingstid, vil ha for ressursbehovet fremover.
Politiet har 5.288 tilgjengelige årsverk på etterforskningsområdet. Mer enn 30 prosent av etterforskningsressursene brukes på knapt 3 prosent av sakene – den mest alvorlige og prioriterte kriminaliteten. En økning i denne kriminaliteten får store konsekvenser for ressursbehovet, skriver politiet i en pressemelding.
Undersøkelsen viser at politiet har 5.288 tilgjengelige årsverk på etterforskningsområdet. Av disse er 4.920 årsverk brukt til straffesaksbehandling, mens 368 årsverk er øremerket til etterforskningsledelse.
Av 4.920 tilgjengelige årsverk har 3.480 grad som etterforsker, 255 er kategorisert som kriminaltekniker/dataetterforsker, 716 arbeider som påtalejurister og 470 er i kategorien sivil straffesaksstøtte.
I beregningen av tiden det tar å ferdigstille en sak er det stor variasjon mellom sakskategoriene. En sak i kategorien «drap og drapsforsøk» tar i gjennomsnitt 445 ganger så lang tid å ferdigstille som en sak i kategorien «annen vinning».
Politiet bruker mest ressurser på sakene i kategorien «annen vold», med 909 årsverk. Fordelt etter alvorsgrad bruker politiet 32,5 prosent av den samlede kapasiteten på de fem mest alvorlige sakskategoriene, på tross av at disse bare utgjør 2,9 prosent av den totale saksmengden.
På tvers av alle kategorier tar det i gjennomsnitt 17,3 timer å ferdigstille en sak. Av dette bruker en etterforsker 12,4 timer, mens påtalejurist bruker 1,7 timer. Sivil straffesaksstøtte bruker 1,7 timer og kriminaltekniker/dataetterforsker bruker 0,9 timer.
Konstituert politidirektør Håkon Skulstad er åpen for å bruke undersøkelsen som modell for andre kartlegginger som kan gi politiet økt kunnskap om bruk av tid og ressurser.
-Vi vurderer å bruke samme metodikk for å skaffe oss innsikt om det operative feltet og politiets øvrige virksomhetsområder. Slik kunnskap er viktig når vi gir råd til politikerne og foretar egne prioriteringer, sier han.