Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix
annonse
annonse

Dette skjer økende i Europa, et kontinent med globalist- og makt-mennesker som via de politiske partiene har fremmet og/eller har tillatt stor ukontrollert innvandring, knapt uten et  folkelig mandat. De forfeilede er de som fremdeles ønsker oss underlagt et udemokratisk EU, som aktivt bekjemper nasjonalstatene. For Europas liberale politikere i flertall setter egne karrierer og makt foran oss, folket, vi som valgte dem.

Det «representative», indirekte demokrati-systemet vårt er visa «seg-selv-nok» politiske partier kuppet. Slik er systemet rigget og nå utgått på dato. Som Sveits, vi trenger langt mer av person og direkte-valg, dog med folkeavstemninger for å holde også person-valgte politikere i sjakk.

Individuelt og utilgivelig og verst er de politikerne som tillater fedrelands-venner utskiftet gjennom u-integrerbare såkalte fremmed-kulturelle ja, oss underlagt det forsvarsløse og  udemokratiske byråkrat- og innvandrings-pregede EU – hva stadig flere har fått øynene opp for. Tydeligst har Viktor Orban vært, som på vegne av Ungarn har beskrevet EU nærmest som den «koloss på leirføtter, som «byggverket» i virkeligheten er. Orbans tale til Europa-parlamentet i fjor var virkelig en Winston Churchill verdig. Opptaket bør sees og høres. Frem mot det spennende EU-valget i slutten mai synes motstanden å øke.

annonse

Avstanden mellom elitene og befolkningene er økt og skjer i regi av sosialister og globalister  i uskjønn EU forening. Førstnevnte pretenderer de er på de fattiges, de under-priviligertes side – og sistnevnte mest på godhetens side, dvs på hele klodens vegne. Men se, japanere, kinesere, russere og andre, de er på sine egne innbyggeres side, opptatt av identitet, patriotiske samt seg selv globalt konkurranse-vinnende. Mens Europa, den syke mann, sakker akterut, også relativt til USA.

For med Donald Trump ved roret er USA dreiet styrbord, til fordel nasjonal storhet samt  patriotisme. Med sin økonomiske suksess «fornærmer» Trump den venstrevridde, utopiske «en-verden-tanken» som Europa som en mare nå herjes av, også de borgerlige… Dette blir sakte til vårt ærverdige kontinents og mangfolds undergang, slik det også historisk kristen-moralsk fortaper seg. To ganger kom mange tapre europeisk-ættede og andre amerikanerne til vårt kontinents unnsetning. Men truet av islam og våre nåværende overmodige ledere – med folk som Angela Merkel og Emmanuel Macron i spissen – kan vi neppe påregne redning en tredje gang. Noe som samtidig forklarer kontinentets fraflytting, og ikke bare av jøder, med negativ kapitalflyt. Verst, de skarpeste hodene flytter vekk, på engelsk brain drain.

For sannelig ser det ut som den sosialistiske Frans Timmermans, vise-EU ministeren under Jean Claude Juncker, kan få rett i sitt uttalte ønske, nemlig at vår fremtid blir Afrika og Europa fusjonert og forenet til et stort fargerikt felleskap. Jeg har intet imot afrikanere som folkeslag, overhodet ikke. Men en slik «folkelig-fusjon» tror jeg overhodet ikke på, er ei heller oss ønskelig. Dertil har «de og vi» forskjellig identitet. Dersom fellesnevneren samtidig gradvis blir islamsk tro og et tilhørende ideologisk styre, da er det demokratiske, «gamle» Europa tapt for alltid. Da kan vi bare håpe at Amerika viderefører vårt folke- og sinnelag samt oppfinnsomme virke, og vårt minnerike ettermæle. At slekter skal følge slekters gang synes i Europa da tapt – så vakkert omsunget i salmen «Deilig er jorden»…

annonse

Så vil kanskje noen tro at jeg er en mørkemann. Nei, jeg er født optimist og håper på en vekkelse, både politisk konservativt og kristent religiøst. Ennå er vi ikke som Sverige, dvs forbi det demografiske «vippe-punktet» som forsegler vårt lands skjebne. Men, om ikke Sverige legger roret kraftig over, blir det sterkt negativt for Norge grunnet vår lange felles og porøse grense. Islamistene der borte er nemlig uforstandig utstyrt med svensk statsborgerskap og kan vandre fritt omkring. Vi har selv slike iblant oss. Inntil nå har norsk pass vært «reise-akseptert» nesten hele verden over, uten visumplikt. Men det vil kunne forandre seg raskt.

I kampen for vårt selvstendige frie land, møter vi nå et annet faretruende problem; nemlig ytringsfriheten, demokratiets forutsetning, ja absolutte ankerfeste. Utrolig nok røpet Aps Gro Harem Brundtland seg til fordel for «totalitære krefter» ved å besvære seg over en manglende kontroll, «over hva det norske folket kan bli fortalt»…Men også vår nåværende fire-parti regjering synes på farlige veier, godt hjulpet av ekstremistene og propagandistene i riks-mediene. Verstingen er «seer- monopolet» NRK, den sosialistiske rikskringkasteren, en ulv i fåreklær. «Hvorfor har du så stor munn, spurte uskyldige Rødhette…

Apropos skjebne, langt er det kommet når offentlig skole kapitulerer for sang som en naturlig del av undervisningen, en begynnende tilpasning til et islamistisk samfunn, og oss gradvis slik underlagt. At det er de kristne barnene som må ha lapp med hjemmefra for å få gå på skole-julegudstjenesten (der den fremdeles tillates), er å sette det hele fullstendig på hodet.

Jeg avslutter med enkelt å heie på den sunne fornuft, som jeg tror fremdeles ligger latent i det norske folket. Måtte den bare stå opp og kraftfullt bli til fordel for oss alle, snarest. Og før flere blir «terror-ofre» gjennom bitter egen erfaring, dvs opplever «smerten» på egen kropp. Politiet har for eksempel sluttet å føre statistikk over kniv-stikkinger.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon