Toleransen for minoriteter og mindretallet og er nå tatt så langt at det i stedet for at flertallet tyranniserer minoritetene er blitt minoritetene og mindretallet som tyranniserer flertallsbefolkningen.
Partisystemet og den representative parlamentarismen fungerer ikke som forutsatt. Demokratiet er snudd på hodet og blitt noe som mest likner et mindretallets diktatur.
Jeg tror dette forklarer kanskje 70-80% eller kanskje enda mer av årsakene til de mange ubegripelige selvmotsigelsene som ble påpekt innledningsvis i Et forsøk på å finne en forklaring på all galskapen.
I tillegg kommer selvsagt den sterke humanistiske tradisjonen i Vesten og de vikarierende motivene til det humanitær-politiske kompleks som har gjort seg økonomisk avhengig av innvandring og bistand, samt ikke minst næringslivets interesse av lønnspress og billig utenlandsk arbeidskraft.
Sammen med indoktrineringen i akademia og den massive ensrettingen gjennom media utgjør dette sterke krefter som alle trekker i samme retning for å legge forholdene til rette for den innvandringen som følger med globaliseringspolitikken og multikulturalismen på bekostning av flertallsbefolkningen som må betale for gildet.
Karl Poppers disipler synes i sin avvisning av flertallsstyret ikke å ha forstått den historiske konteksten hans tekster bør leses på bakgrunn av.
Poppers hovedverk ble skrevet under og rett etter krigen. Han døde i 1994. Det var før migrasjonsbølgen fra Midtøsten og Afrika slo inn over Europa for fult.
Han så imidlertid, i hans senere år tidlig på 90-tallet, den demokratiske forvitringen i EU som en følge av et stadig voksende;
«executive bureaucracy in Brussels, without a clear responsibility to any democratic control, and a parliament in Strasbourg without any competence to control the all-powerful bureaucracy.»
Og om Popper hadde levd i dag og sett hva som nå finner sted i Europa, tror jeg at han hadde vist stor sympati for det folkelige opprøret som brer seg i land etter land i Vesten mot det elitistiske og undertrykkende minoritetsdiktaturet som har fått etablere seg.
Les også: (5) Et absurd politisk teater
Det er i dette perspektivet Trumps valgseier i USA, Brexit-flertallet i UK, Movimento 5 Stelle bevegelsen i Italia og de gule vestene i Frankrike må ses. De representerer et opprør mot udemokratiske eliter.
Popper hadde tatt klar avstand fra den meningsbærende elitens misbruk av toleransens paradoks mot flertallsbefolkningen.
Han hadde trolig satt både kvinnebevegelsen, fagbevegelsen, politikerne og kommentariatets diktatur ettertrykkelig på plass.
I stedet hadde han rettet skytset mot myndighetenes naive tilrettelegging for en ekstremt intolerant religion med en klart totalitær politisk ideologi.