Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX
annonse
annonse

Ved en svensk skole har volden eksplodert etter at lærerne iverksatte en pedagogisk metode, som går ut på å unngå konfrontasjon med elever.

Ved Hjulsta grunnskole i Stockholms trøblete forsteder er vold blant elevene i ferd med å ta over skolehverdagen. Nå krever verneombudet for fagforeningen Lärarnas Riksförbund (LR) at Arbetsmiljöverket griper inn med forelegg og forbud mot den pedagogiske metoden som anvendes ved skolen. Dette rapporterer nettstedet Arbetarskydd.

Den pedagogiske metoden, som kalles «lavaffektiv tilnærming», går ut på at de ansatte ved skolen skal forholde seg rolige og ikke-konfronterende i møte med utagerende elever, og således trappe ned konflikter. Ifølge ombudet har metoden i stedet ledet til en «eksplosjon av trussel- og voldshendelser». 

annonse

Les også: Svensk skole i fritt fall

Mishandling

Ombudet har rapportert om 50 hendelser, og blant disse finner man både mishandling og trusler rettet mot både lærere og elever. En av de ansatte skal ha blitt knuffet, drapstruet og kalt ukvemsord av en elev. Ved flere tilfeller har elever trengt seg inn i klasserom og mishandlet lærere og elever. 

annonse

– Volden har eksplodert og LRs verneombud på skolen har påpekt voldsøkningen allerede under våren 2018, og sier at det ikke fungerer – men rektoren tviholder på denne måten å forholde seg på, som hun har innført, sier Irene Ziverts, hovedverneombud for LR i Stockholm, til tidsskriftet Skolvärlden. 

Ziverts og hennes kolleger i fagforeningen mener at volden ved Hjulsta grunnskole økte da den omdiskuterte pedagogiske metoden ble innført. Ifølge ombudet reagerte man tidligere umiddelbart om en elev oppførte seg truende. De nye rutinene stipulert i skolens «lavaffektive» strategi går derimot ut på å unngå konfrontasjon. 

Misforstår metoden

Ifølge psykologen Bo Hejlskov Elvén, som har tatt til orde for den pedagogiske metoden, praktiserer Hjulsta grunnskole strategien mangelfult. 

– Vi ser i blant at man misforstår metoden, og at man tror man ikke får gjøre noen ting. Årsakene til at det skjer kan være at man ikke har utdannet personalet, men man har en sjef som sier «dere får ikke gjøre visste ting» – men man forteller ikke hva de får gjøre eller hvordan de får gjøre det, sier Elvén. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon