25 februar kunne vi høre byrådsleder Raymonds Johansens naive reaksjon på den økende voldsbruken i Oslo den siste tiden.
– Vi har integreringsutfordringer i Norge, men vi må se på mer enn kriminalitetsstatistikken, vi må se på andre statistikker. Innvandrerjenter gjør det for eksempel godt i høyere utdanninger. Der kan vi snu på det og spørre hvorfor det går så godt med integreringen i Norge, sa Johansen.
Den dramatiske økningen viser seg å være merkbar i Oslo, og 70 prosent av voldsutøvelsen blir utført av innvandrere. Johansen avsporer raskt uten å engang diskutere de sjokkerende funnene og han går direkte til det som fungerer. Johansen vil heller snakke om hvor godt innvandrerjenter fungerer istedenfor hvor dårlig mange innvandrergutter fungerer. Ja, det er riktig at flere og flere innvandrerjenter tar viktig utdannelse. Men her må vi ta hensyn til noen essensielle faktorer før vi feirer innvandrerjentenes positive utvikling. En av flere faktorer er blant annet foreldrenes kyskhetskultur og behovet for å kontrollere jentene sine.
Det vil i teorien si at jentene faktisk presterer bedre på skole fordi kontrollen over deres valg er langt mer utbredt enn den kontrollen guttene opplever. Den eneste måten mange av disse jentene kan være en del av storsamfunnet på er nettopp skole og utdannelse.
Jeg har i mange tilfeller observert hvor fort og massivt flere av disse jentene blomstrer så fort de får friheten til å ferdes ute blant folk. På ulike universiteter og skoler vil du kunne se at en del innvandrerjenter søker sammen og sitter sammen. Dette fordi det sosiale er langt viktigere enn selve seminarene og forelesningene. De vet de snart skal hjem til kontroll og sanksjoner.
Tenk at du er en somalisk eller pakistansk jente. Du har brødre og to strenge foreldre. Utenfor er det et helt miljø som ønsker å kontrollere deg, sladre om deg og rapportere om alle dine bevegelser. Foreldrene dine er redde for at du skal bli «for» norsk. De velger derfor å stramme båndene. Du blir mer kontrollert enn dine brødre fordi du som jente har æren på dine skuldre. Mamma og pappa drar dermed båndene tettere. Brødrene dine slipper lettere unna, men det er ikke helt uten konsekvenser.
Når all fokuset er på deg som jente, blir guttene glemt. De går dermed ut som uregjerlige ungdommer uten noen instruksjoner. Hvem skulle egentlig fokusere på dem? De kan dermed heller herje fritt Og koste samfunnet både penger og trygghet.
Johansen velger å fokusere på at jentene klarer seg uten å ofre den underliggende kontrollen disse jentene opplever. Ved å ty til whataboutismen der han trekker frem det positive fremfor å diskutere tema, viser byrådslederen manglende respekt og empati for alle ofrene inkludert disse ungene mennene uten veiledning og selvbeherskelse. Når minoriteten presterer å bli majoriteten i voldsbruken, har vi store utfordringer som potensielt kan bli irreversible.
I flere byer har vi nå økende antall knivbruk. Raymonds Johansens påstand om at Oslo er en trygg by er dessverre bare en ønsketenkning. Oslo er ikke trygt når vi har umodne ungdommer som også har lett tilgang til det som potensielt kan bli drapsvåpen. Nemlig kniver og en voldskultur våre politikere ikke forstår seg på.