Vi har de siste par årene vært vitne til at innvandringskritiske Per Sandberg forelsket seg i en muslimsk innvandrerkvinne fra Iran.
Bahareh Letnes har stått stødig ved sin kjære hele tiden som mediene var på jakt etter han. Det var rett å slett for tungt for enkelte å akseptere at en Frper kunne falle for en eksotisk vakker innvandrerkvinne. Spekulasjonene gikk i alle landets aviser, og stormen var heftig til tider.
Tidligere i 2018 hadde partifelle Tybring-Gjedde støtter ideen om å gifte seg til integrering.
– Man kan sette sammen to og to. Det er klart at hvis du hele tiden henter en ektefelle fra opprinnelseslandet så får du ikke den integreringen og den sammensmeltingen som man ønsker. Hadde man av og til giftet seg med en etnisk nordmann, så hadde man fått til dette, sa Tybring-Gjedde til Tv 2.
Les også: Mislykket integrering og naive nordmenn
Tybring-Gjeddes forslag ble selvsagt avvist som noe krenkende overfor disse ungdommene som er født og oppvokst her. Men tok han helt feil om vi går ut ifra at mange av disse ungdommene kommer fra land som Somalia, Pakistan, og andre kulturer der felleskap og patriarkat styrer ungdommens valg av partner?
Det er selvsagt litt for lettvint å si at all integrering blir bedre dersom innvandrere gifter seg med nordmenn. Men det ligger en kime av sannhet i påstanden hans. Sammensmeltingen av kulturer fremmer fellesskap og er med på å bekjempe subkulturer og parallellsamfunn.
Det er dessverre slik at tre av fire norskfødte med foreldre fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Sri Lanka primært gifter seg med partnere fra samme folkegruppe. Det er helt normalt mennesker ønsker å gifte seg med likesinnede. Flere studier har vist at vi om regel søker partnere som er like oss. Det er umulig å få et forhold til å fungere dersom man ikke har like verdier, like interesser eller lik bakgrunn. Vi mennesker er avhengige av å speile oss i hverandre.
Les også: Teorien om integrering må forkastes, og vi må satse på assimilering
Pakistanere er kresne på religion
En av fem med foreldre fra Pakistan kan informere om at foreldre og den øvrige familien har sterk innflytelse på valg av partnere. For pakistanere er det nær sagt utenkelig å gifte seg med en fra en annen tro. De gifter seg helst med sine fettere og kusiner. De ser nemlig på tro som det viktigste kriteriet for å danne familie med noen. Hele 82 % av innvandrere mente at tro var den viktigste for å være lykkelige sammen.
Da er det lett å trekke konklusjon om at de ikke ønsker å blande kulturer når islam ikke er religionen i Norge. Ateisme og feiring av blasfemi er heller ikke noe som trekker nordmenns attraktive sider opp. Selv syns jeg at det er trist å møte innvandrerkvinner med ønske om å gifte seg med nordmenn, men der familien står på sitt og de må til slutt bøye seg for klanens ønske.
Les også: Norge bruker ca. 17 milliarder kroner på integrering av innvandrere i år
Individualisme og individets ukrenkelighet er sentrale verdier i vår moderne tid. Når storfamilien skal velge partner for oss, vil vi aldri kunne være frie fra kontroll. Løsningen på all integreringsproblemer er selvfølgelig ikke å gifte seg med innvandrere, men det ville hjulpet.
Og kunne ikke nordmenn trengt litt mer farge og moro inn i fårikål og ribbespisingen? Vi innvandrere er ikke så verst vi heller.