Når man opplever svenske debatter, ser venstreradikalerne demonstrere og hisse til gatekamper – eller hører statsminister Löfvens skryt av den humanitære stormakten, får man samtidig inntrykk av at nazismen er den alvorligste trusselen mot samfunnet.
Er det antallet nynazister som skremmer? Det kan ikke være mulig, de er så få at du skal lete lenge for å finne dem.
Svensk Radio foretok i 2018 en opptelling av aktive medlemmer i«Nordiska motståndsrörelsen», NMR, og kom til tallet 178 totalt. Og Sveriges Radio tok sikkert godt i.
Antallet nynazister er altså en nesten mikroskopisk minoritet i en befolkning på snart 10 millioner.
Ifølge kartleggingen som ble gjort, er nazistene dessuten godt fordelt rundt om i landet – i Västra Götaland, Skåne, Stockholm og i Dalarna. Sjansen for i det hele tatt å treffe på nynazistene er liten, hvis man da ikke bevisst oppsøker de få demonstrasjonene som forekommer.
Er det kanskje slik at det er nynazistenes antisemittismesom opprører og truer det svenske samfunnet? Den er jo grunnfestet i gammel og ny nazisme. Det kan heller ikke være tilfellet når man ser antisemittismen som Sveriges muslimer står for.
Den er jo i en helt annen og formidabel skala. Nysvenske muslimer mobber, trakasserer og påfører den lille jødiske befolkningen alvorlige sår og tvinger dem til å flykte fra Sverige, uten at svenske myndigheter griper inn.
Både Malmö og Göteborg er snart «Judenfrei». Svenske myndigheter har aldri latt seg opprøre av antisemittisme. Organisasjoner som jobber med jøders rettigheter, reagerer på at Sverige ikke klarer å beskytte jødene bedre.
Sannheten om nazismens posisjon i Sverige er at nynazistene og venstreekstremistene befinner seg i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Begge parter trenger et fiendebilde for å piske opp en hatstemning, som igjen gjør mobilisering og gateopptøyer mulig.
Makteliten, med Löfven som den fremste, henter inspirasjon i nazismen for å markere sitt eget skrekkbilde i den politiske debatten, der polarisering og brunbeising av motstandere som SD er viktig. Hatkultur og stigmatisering gjennomsyrer svensk politikk, svekker rettsstaten og kveler ytringsfriheten.
Selv i krigsårene var nazistene få i Sverige
Svenske myndigheter samarbeidet nært med Hitler-Tyskland. Den svenske makteliten, regjeringen og kongehuset var Tyskland-vennlige helt til krigslykken snudde for Tyskland.
Sverige kom til å få store inntekter fra nazismen. Landet sto for mer enn halvparten av jernmalmen som Nazi-Tyskland trengte i sin våpenproduksjon. Tyskerne brukte den svenske jernbanen i et stort omfang, og «Svenska Jernvägen» tjente grovt på denne trafikken. Slik bidro Sverige også sterkt til den tyske okkupasjonen av Norge.
Svenskene lot Hitler frakte soldater og krigsutstyr gjennom Sverige mens kampene pågikk i Norge. Tyskerne ble tillatt å frakte tungt artilleri, luftvernkanoner, ammunisjon, sambandsutstyr og andre forsyninger til den tyske krigsmakten.
Trafikken pågikk i drøyt tre år med transport av 2,1 millioner soldater og ca. 100 000 vognlaster krigsmateriell. Bistand til den tyske nazismen opptok 10 prosent av det svenske jernbanens transportkapasitet.
Det var et tett samarbeid mellom den svenske sikkerhetstjenesten og Gestapo på Nordkalotten. Tyskland betalte godt for leveransene av jernmalm, og Sverige ble forsynt med kull for å varme opp hus og fabrikker i de kalde krigsårene. Luleå var viktig for tyskerne under krigen.
Det var her de lagret varer som skulle forsyne troppene i Finland og Norge.Det var også her de hadde store høy-depoter for hestene. Hele 222 tyske divisjoner brukte hest som sitt primære transportmiddel.
Nazismen var nyttig å ha for Sverige i krigsårene, både økonomisk og politisk, og nazismen er nyttig å ha for den svenske makteliten i dag. Hensikten helliger midlet. Moral og konsekvenser er som vanlig ikke noe tema.